Tusen takk Universitetet i Bergen...#¤%#""#!

Selv om det er så godt som obligatorisk med utveksling med mitt studie vil eg ikke akkurat si at UiB har vert videre hjelpsomme. Jeg måtte gå en del runder med dem før de motvillig ga fra seg den informasjonen de satt på når det gjaldt søknadsprosess m.m. Så når jeg endelig fikk opptaksbrev, forhåndsgodkjenning, og satte meg på flyet trodde jeg alt var i boks. Det var litt vel optimistisk.

Studiene må jo også godkjennes. Dette er noe som i utgangspunktet gjøres i ettertid. Men når jeg hadde valgt fagene mine her tenkte jeg pliktoppfyllende at det kunne vere greit å være føre var, så jeg sendte kursbeskrivelsene til Norge. I opptaksbrevet fra Universitetet her ble jeg informert om at jeg trengte 12 créditos (som tilsvarer 12 timer i uken). I tillegg kommer alt som skal leses og jobbes med utenom, som er nok til at folk som har spansk som morsmål sitter hele dagene på biblioteket.

Dermed følte jeg meg ganske så flink siden jeg klarte å henge med. Helt til jeg fikk svar fra Norge. Som i en nokså bestemt og midre hyggelig tone fortalte meg at de ikke godkjente noe under 20 créditos (altså 20 timer i uken)! De mente at det var det som ble sett på som et fulltids-studie i Colombia, og dermed også i Norge, og for å få godkjent utvekslingen måtte jeg være fulltids-student. En smule frustrert og småsint lekte jeg en hel dag med å pakke sekken, reise avgårde og la studier være studier. Men tanken på det voksende studielånet fikk meg ned på bakken igjen, så jeg gikk til ledelsen på Universitetet mitt her og ba om et dokument som beskrev hva det innebærer å være fulltids-student her.

De var noen betydelige antall hakk mer hjelpsomme en UiB, og skrev et utfyllende brev for meg. Dette brevet forklarte at alle studenter som tar 8 créditos eller mer blir regnet for fulltids-studenter. Dermed tenkte jeg at alt skulle være ok, og så til og med for meg at jeg kunne kutte ut et fag, slik at jeg kunne jobbe mer med de andre.

Men den gang ei. UiB var (ikke overraskende) ikke helt enige... De skulle være "snille" og godkjenne de 12 créditos jeg tok som 18 studiepoeng (av 30 jeg trenger i semesteret), men så helst at jeg leitet etter flere fag slik at jeg fikk 20 créditos.

De skulle bare visst hvor enkelt det er å melde seg opp i nye fag to måneder etter semesteret startet. Og når du stryker om du mister seks klasser er det vel ganske selvforklarende at det ikke er mulig å gjøre noe med... Noe som forsåvidt er like greit, for jeg har på ingen måte kapasitet til å ta 8 créditos mer. Til og med alle mine colombianske medstudenter blir sjokkert når de hører de krever 20 créditos av meg, noe omtrent ingen av de tar. Og det var jo også ekstremt hyggelig av UiB å fortelle meg det nå midt i semesteret, og ikke før jeg reiste....

Så da betyr det nok en gang ekstra arbeid på meg hjemme i Norge. Forrige gang var det jo min egen feil siden jeg var ute og reiste. Denne gangen er det hakket surere siden det ikke er min feil. Siden de minste fagene til UiB er på 5 studiepoeng betyr det altså 15 studiepoeng ekstra til våren igjen. Jeg vil også påstå at det er nokså diskriminerende av de å ikke godkjenne det som blir sett på som fulltids-studie her. Som om Universitetet i Norge skulle være mange hakk bedre enn her. Noe som provoserer meg når jeg tenker på hvor mange dyktige og hardtarbeidende studenter og professorer det er her! Colombia har faktisk et høyt akademisk nivå!

Selv om de har tatt fra meg en god del motivasjon, har jeg bestemt meg for å prøve å få gjennomført studiene her. Så da gjenstår det å se om jeg klarer å stå! Jeg tror stort sett jeg henger med i svingene, men foran hver innlevering har jeg som regel ingen anelse hva jeg skal skrive eller gjøre... I går hadde vi forresten en del-prøve. Siden ingen hadde fortalt meg at vi skulle ha prøve, hadde jeg heller ikke akkurat lest. Måtte dikte en god del, så har ikke så veldig lyst å få resultatet på den... Samtidig fikk jeg igjen resultatet på en annen del-prøve i dag, og fikk 3.8 av 5 mulige, et resultat jeg er storfornøyd med siden det er på spansk! Men det kan bli interessant å se det endelige resultatet...

En air condition-forkjølelse jeg tok med meg fra Guayaquil har forresten gjort at jeg har mistet stemmen. Igjen. Håper bare det ikke varer i tre dager som i sommer...