En colombiansk uke

Først og fremst; bilder kommer i morgen, gidder ikke laste de opp i kveld.

I morgen er det to måneder siden jeg kom til Medellín. Mer tid skal det egentlig ikke til for å venne seg nokså greit til livet her. Faktisk så greit av jeg mesteparten av tiden glemmer litt ut hvor jeg er. Helt til en eller annen hendelse gjør meg bevisst på at jeg på ingen måte befinner meg i Norge. Denne uken har vert full av slike.

Uken begynnte med demostrasjoner på universitetet. De begynnte forholdsvis "rolig" på tirsdag, med fem-seks maskerte studenter sprang rundt og delte ut flyere med propaganda, og fyrte av et par "papabombas" (som lager betydelig mer lyd enn skade, men som kan høres nesten hver uke på universitetet). Onsdag fortsatte litt i samme dur, før det tok helt av på torsdag. En venninne ringte meg på formiddagen og fortalte at de hadde stengt av hovedinngangen til campus, og hele gata utenfor. Inne på området stod studentene og demostrerte (ikke flere enn ti stk) og fyrte av papabombas. På utsiden stod politiet og kastet inn tåregass. Universitetsområdene her til lands er frie områder, dvs at politiet og hæren faktisk ikke har lov å vise seg inne på området. (En kan jo tenke seg hvor mange FARC-folk som gjemte seg der inne når politiet jaktet på det verste for en del år tilbake). Opptøyene i seg selv var forsåvidt ikke farlige, men mest bare plagsomt når luften ble fyllt av tåregass. Jeg ankom uni en times tid etter det hele var avsluttet, og det var fremdeles vanskelig å puste. En liten del av meg var likevel litt skuffet over at jeg ikke fikk med med det som skjedde.... Grunnen til demostrasjonene var derimot en smule uklare. Noen snakket om den internasjonale Che Guevara dagen, noe som høres logisk ut siden UdeA er univestitetet der der de mest radikale på venstresiden holder seg. (Noe som etter min mening er betydelig bedre enn radikal høyre...)

De radikale venstre har også et annet tilholds-sted i byen. Parque el Periodista i sentrum er på kveldstids stappfull av folk (som for det meste kan kategoriseres som alternative...). På fredag kveld etter å ha vert på kino med to colombianske venninner gikk vi en liten runde oppom for å obeservere. Marihuanarøyken lå som en sky over parken, selv om politiet var høyst tilstedeværende. (Så til og med en politi med en joint, noe som ikke akkurat styrker min tiltro til politiet her til lands) Monika forklarte meg også at det eksisterer et hierarki i parken, hvor det er visse "gjenger" en helst ikke skal passere, og en skal holde seg langt unna hjørnet hvor dealingen foregår. I utgangspunktet var parken et sted der intellektuelle samlet seg for å diskutere. Selv om det fremdeles eksisterer en sterk politisk undertone, har stedet utviklet seg mer i retning et hengested med fri flyt av marihuana.

Fra demostrasjoner på morgenen på torsdag forandret Universitetet seg totalt til kvelden, med stor gratis-konsert. Ser ikke akkurat for meg flere tusen studenter dansende salsa og merengue til et tilnærmet danse-band så mange andre steder.

Lørdag fikk jeg med med Colombia tape mot Paraguay i en eller annen fotball-kamp. (På storskjerm på en pub, ikke stadion) Må ærlig innrømme jeg møtte opp mer for det sosiale enn selve kampen....

I dag har jeg og to andre vert på utflukt til diverse landsbyer i nærmorådet. I første landsbyen snublet vi over en eller lokal feiring, med marked og blomster-opptog og greier. Andre landsbyen vi var i er kjent for dessertene sine, noe som var grunn nok i seg selv til å reise dit! Tredje landsbyen skulle vi egentlig bare innom for å bytte buss, men endte opp med å bli der en time og to. Alt i alt en meget vellykket dag!

I morgen er det helligdag. Colombia har ekstremt mange helligdager.... Jeg har rommet for meg selv helt til tirsdag, så i morgen skal jeg bli hjemme og gjøre absolutt ingenting!