Semana de paro

Av og til, eller ikke bare av og til men ganske ofte, har jeg litt problemer med å henge med i svingene når det gjelder hvordan ting fungerer her til lands.

Med ganske så jevne mellomrom er det Asamblea, et slags allmøte for studenter, på Uni. I det siste har det vert ekstra ofte. Jeg har som regel ikke gått på disse møtene, for det jeg mangler hele konteksten ang hva de snakker om, og har tenkt at dette virkelig ikke angår meg. Men på onsdag på kvelden ringte en kamerat og fortalte at det var blitt bestemt på Asamblea at hele Universitetet skulle streike en hel uke.

Normalt ville en trodd at det var lærerene og/eller ledelsen som streiket, i alle fall ut fra min norske kulturelle kontekst. Men ikke her til lands. Her er det nemlig studentene som bestemmer at "nå streiker vi". Og lærerene og ledelsen kan ikke gjøre noen ting. (De har heller ikke lov å undervise når det er asamblea)

Jeg ser for meg at hadde det vert slik i Norge hadde studentene besemt støtt og stadig at de skulle streike for å få en liten ferie..... Tingen her er at selv om det er streik er universitetet fullt av folk.

Og grunnen til streiken? Jeg trodde først de tullet jeg ble fortalt grunnen. For en skulle tro gode grunner til å streike ville vert noe som direkte angår studentene og universitetet. Denne streiken derimot, dreier seg om solidaritet med indianergrupper og arbeidere på sukkerrør-plantasjer i regionen Chocó, som lever undere elendige forhold.

Ok, så er det kanskje en fin tanke. Men jeg vil egentlig påstå at ved å streike på denne måten skaper de egentlig bare mer problemer enn de hjelper disse menneskene. Og selvfølegelig måtte de "feire" streiken med en demostrasjon. På nytt ble luften på Uni fyllt av tåregass.... Jeg holdt meg på betryggende avstand og observerte det hele. Så lenge en ikke deltar aktivt vil jeg påstå at det ikke er serlig farlig å oppholde seg på Universitetet. Men det føles utrolig fremmed for en nordmann.

I dette landet som virker så normalt på overflaten befinner det seg virkelig utrolig mye mer når en kommer litt på innsiden.

Uansett, selv om det er streik skal vi reise ut på landsbygda og "leke" antropologer denne uken. Min klasse reiser til et sted som heter Argelia hvor vi skal forske i et reservat for en indianergruppe som heter Embera Chamí. Jeg kan ikke akkurat si jeg føler meg som en antropolog, men det kommer uansett til å bli interessant!