Tiden flyr. Plutselig har jeg vert over en måned i Colombia! Hver dag opplever jeg nye ting som gjør meg enda litt mer fascinert av dette landet. Og hver dag vokser listen over ting jeg må få gjort og sett. Plutselig er et halvt år utrolig lite tid...
På lørdag var jeg og Julia, en tysk venninne, på utflukt til en landsby et par timer utenfor Medellín. Egentlig skulle noen av mexikanerne fra huset være med og, men da jeg prøvde å vekke dem i 6-tida på morgenen for å dra hadde de visst ombestemt seg...
Bildene under er fra denne vakre landsbyen i dette vakre landet!
Søndag ble jeg med Julia og en annen tysk, Elise, opp til Barrio de las Flores, en bydel langt oppe i fjellsiden, men som likevel tilhører Medellín. Der oppe har de bygd en haug med blokker, hvor de har plassert en massevis av fattige mennesker som tidligere bodde i treskur rundtomkring. I utgangspunktet en fantastisk god plan! Leilighetene er riktignok små, men blokkene er et utrolig mye bedre alternativ en de hadde tidligere. Problemene er likevel mange. Dette området ligger langt unna sentrum, dermed er det fort dyrt for disse menneskene å reise til jobb. Blokkene ble bygd for tre år siden. Først i år fikk de offentlig transport opp dit. De har også "glemt" å bygge butikker, skoler, helsevesen og ellers alle andre tilbud. Og siden de ikke har noe som helst fritidstilbud, og arbeidsledigheten er høy, blir omtrent alle gutter i alderen 15-25 år hengende rundt i området uten å ha noe å gjøre. Som igjen fører til kriminalitet. Til nå har det gått noenlunde greit der oppe, fordi det der som alle andre steder i dette landet går væpnet politi rundt og passer på (sitter en på hvert gatehjørne utenfor huset vårt og) Og sånn at det skal se "rent og pent" ut gir de bøter til alle som tørker klær utenfor vinduene sine (!). Da vi kom opp der søndag fikk vi imidlertid høre at en mann var blitt drept der lørdag kveld. Vi snakket med forskjellige folk, som alle fortalte forskjellige ting. En dame sa hun hadde hørt noen snakke om at de ville drepe noen for å ta penger. Litt i tvil om dette stemmer. Men i og med at de fortsetter å bygge flere av disse blokkene for å stue enda flere folk inne, uten å tenke på alt det andre de har bruk for der oppe, ser det ikke så alt for lyst ut for området.
Grunnen til at vi var der oppe var for å hjelpe til med et prosjekt for barn som skal motta 1.kommunion (?) i den katolske kirken. Det vi skal gjøre er å leke med dem, og lure inn litt små ting om vennskap, respekt, enkelte ord på engelsk osv. Litt i tvil når vi kommer i gang, for på søndag ble det visst plutselig ikke noe av... Så vi får se, tanken er god i alle fall!
Og ang det drapet er det på ingen måte videre farlig å ferdes der oppe. I alle fall ikke på dagtid. Det er ikke mange årene siden bussene som går rundt i byen ble stoppet på vei inn i et område med beskjed om å snu fordi "i dag driver de og dreper folk der inne". Forandringen fra den tiden er radikal, noe sånnt ville aldri skjedd i dag. Men om en ikke ser stort til konflikten som har vert, (som delvis fremdeles eksisterer) lever den igjen i historiene til folk. Og det er utrolig hvor mange som har historier folk har når jeg begynner å snakke med dem. Mange ting har jeg blitt advart mot å fortelle andre mennesker.
Som sagt flyr dagene avgårde. Og jeg tilbringer mye tid på universitetet, ettersom det plutselig gikk opp for meg at jeg faktisk må jobbe litt mens jeg er her... I dag reiste jeg kl 8 og var hjemme igjen 8 på kvelden. Det betyr nødvendigvis ikke at jeg satt på biblioteket hele den tiden...
Har ellers mange spennende planer for ukene fremover, som inneholder sånn ca hyttetur, ekskursjon men noen arkeologer, mest sannsynlig en tur til Ecuador, helgeutflukt til Eje Cafetero (området de dyrker kaffe), "skoletur" med ene faget hvor vi skal være "orntlige" antropologer osv. Sånn ca i alle fall. Planene forandrer seg hele veien... Innimellom skal jeg selvfølgelig studere litt, for all del...
Colombia anbefales forresten på det sterkeste!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hei Ashley:D (ka seie dei i Colombia, har du et kallenavn eller?:p)Virke som et veldig spennande land!!!
Maria papa fria
veit du ka, i Colombia e faktisk Astrid et vanlig navn... Med trykk på i-en og uttale av d-en, men likevel! Utrolig rart å tenke på at de ikkje hadde sjangs å uttale det i Ecuador...
Legg inn en kommentar