Etter to dager med feber, liggende i sengen min som er omtrent like myk som murgulv med tynn overmadrass (er visst sånn de vil ha det her til lands...) prøver jeg med dette vakre bildet å fiske etter litt sympati hjemmefra....Egentlig er dette strangt tatt ikke det verste stedet å være syk, med 14 personer som henter salte kjeks og cola til meg, en "matmor" som lager kyllingsuppe, og to mexikanske legestudenter som er overbegeistret over å ha en pasient, og som måler puls og blodtrykk og feber og jeg vet ikke hva en gang i timen (jeg mener, jeg har kun feber!)
Mest er det bare kjedelig. Og jeg måtte stå over alle planene jeg hadde for helgen... Håper virkelig jeg er i form til å dra på tur om halvanna døgn, for det skal jeg unansett!
2 kommentarer:
ååå... stakkar lille vennen min=( Eg syns skikkeli synd på deg, og føle masse med deg! Håpe du blir frisk snarare enn snart! klem
Takk Kristin, det hjalp :D
Legg inn en kommentar