Gjennom geriljaland...

Nariño er i Colombia kjent for aa vaere et av gjemmestedene til geriljaen. Nariño er ogsaa no'dvendig aa reise gjennom for aa komme til Ecuador. Dermed var jeg litt smaaskeptisk fo'r jeg la ut paa reisen. Opp til flere hjelpsomme colombianere ringte baade politi og busselskaper fo'r jeg reiste for aa ho're hvordan det stod til (omtrent som aa sjekke vaervarselet fo'r en reise i Colombia tydeligvis). Jeg fikk i alle fall klarsignal til aa reise, og saa ikke saa mye som en eneste gerilja-soldat paa hele veien. Soldater derimot manglet det ikke paa. Ikke mindre enn fem ganger i lo'pet av en dag jaget politiet oss ut av bussen for aa ransake baade oss og bagasje. Det er jo ikke uvanlig paa dette kontinentet, men begynnte aa bli litt smaalei etter gang nr 3.... Dessuten er jeg litt i tvil om ho'y tilstedevaerelse fra politiets side er et godt tegn... Uansett, naa har jeg reist der, og har ingen planer om aa dra tilbake med det fo'rste!

Reiste altsaa tirsdag, fremdeles litt smaasyk, sammen med to arkeologer og to arkeologistudenter til San Augustín, som er saann ca Mecca for arkeologer. Var forsaavidt interresant, men etter en dag og to med steinfigurer og gamle gravsteder holdt det for min del. Var nesten mer interresant med den lille turen jeg hadde innom det lokale sykehuset i San Augustín... Er heldigvis frisk naa, men jeg kan love dere at amo'ber ikke kan anbefales, og er saann ca det verste jeg har vert borti saa langt. (Saa naa kan dere faa lov aa synds enda litt mer synd paa meg...)

I gaar sa jeg hadet til Julia, Steffi, Lorena og Jhon (det skrives faktisk slik i Colombia!) i Pitalito og la ut paa min egen lille reise. Dersom noen er ute etter ekstremt eventyr og er fan av ekstremsport kan turen mellom Mocoa og Pasto i Colombia anbefales... Jeg skal definitivt ikke reise der igjen, det er jeg bombesikker paa! I en stor og tung buss kjo'rte vi opp over bratte fjellsider paa en smal smal smal grusvei, uten noen form for sikring i ca fire timer. Mesteparten av tiden jeg saa ut vinduet saa jeg rett ned flere hundre meter, og jeg fo'te hele veien at jeg kjente ene hjulet til bussen miste veifestet... Dermed satt jeg aa stivholdt meg i setet foran hele tiden. Ikke at noe som helst hadde hjulpet der om det hadde skjedd noe.... Omtrent i hver sving passerte vi kors, som tydet paa at noen hadde omkommet der. En gang stoppet vi og tente et lys ved et kors. Kan ikke vaere mange dagene siden den ulykken... Landskapet og utsikten saann ellers fra bussvinduet var det derimot ingenting aa si paa, maa vaere en av de mest spektakulaere utsiktene jeg har hatt i mitt liv. Men neste gang skal jeg spo're meg litt rundt fo'r jeg setter meg paa bussen. Heldigvis hadde vi en flink sjaafo'r som kjo'rte utrolig rolig hele veien. Det er ikke en selvfo'lge her.

Dermed ankom jeg Pasto overlykkelig og utslitt, for aa fortsette til Ipiales og krysse grensen til Ecuador samme kveld. I halv 8 tiden i gaar kveld tuslet jeg alene og lykkelig over grensen til Ecuador! I Tulcan skeiet jeg ut med hotell (7 dollar!) med eget bad og tv, fo'r jeg satte meg paa bussen til Quito tidlig i dagmorges. (Etter aa omtrent ha blitt revet i to av to konkurrerende busselskap...) Turen Tulcan-Quito gaar gjennom et aldeles utrolig landskap, og veiene er fine, saa det anbefales paa det sterkeste aa ta turen!

Saa; jeg er altsaa tilbake i Ecuador, for tredje gang! For o'yeblikket sitter jeg paa papaya.net i Mariscal Sucre for spesielt interreserte! Tidligere i dag var jeg innom Quicentro. Herlig aa vaere tilbake i kjente stro'k! Hele veien driver jeg ubevisst og sammenligner Colombia og Ecuador. Forelo'pig uten noen klar vinner... Colombia er definitivt paradis for beckpackere, med MYE uoppdaget, og stor sjangs for at du slipper aa traakke i gringo-fotspor hele veien. Men likevel var det herlig aa komme til Quito og ikke vaere den eneste med blondt haar, og kunne spise internasjonal mat! Alt har sine for- og bakdeler.

Planen videre er aa reise til Cuenca i morgen, for aa etter hvert fortsette til Guayaquil. Flyr hjem alt paa lo'rdag, saa har ikke all verdens tid. Finnes forresten ingen direkteflyvninger mellom Colombia og Ecuador etter den lille krangelen de hadde i vaar, saa paa lo'rdag maa jeg innom Panama... En ting at de er uvenner, men litt vel dro'yt aa bare kansellere alle direteflyvninger??Sier en del om dette kontinentet.

Naa skal jeg ut aa finne noe aa spise blandt alle de fantastiske restaurantene her i byen!