Nariño er i Colombia kjent for aa vaere et av gjemmestedene til geriljaen. Nariño er ogsaa no'dvendig aa reise gjennom for aa komme til Ecuador. Dermed var jeg litt smaaskeptisk fo'r jeg la ut paa reisen. Opp til flere hjelpsomme colombianere ringte baade politi og busselskaper fo'r jeg reiste for aa ho're hvordan det stod til (omtrent som aa sjekke vaervarselet fo'r en reise i Colombia tydeligvis). Jeg fikk i alle fall klarsignal til aa reise, og saa ikke saa mye som en eneste gerilja-soldat paa hele veien. Soldater derimot manglet det ikke paa. Ikke mindre enn fem ganger i lo'pet av en dag jaget politiet oss ut av bussen for aa ransake baade oss og bagasje. Det er jo ikke uvanlig paa dette kontinentet, men begynnte aa bli litt smaalei etter gang nr 3.... Dessuten er jeg litt i tvil om ho'y tilstedevaerelse fra politiets side er et godt tegn... Uansett, naa har jeg reist der, og har ingen planer om aa dra tilbake med det fo'rste!
Reiste altsaa tirsdag, fremdeles litt smaasyk, sammen med to arkeologer og to arkeologistudenter til San Augustín, som er saann ca Mecca for arkeologer. Var forsaavidt interresant, men etter en dag og to med steinfigurer og gamle gravsteder holdt det for min del. Var nesten mer interresant med den lille turen jeg hadde innom det lokale sykehuset i San Augustín... Er heldigvis frisk naa, men jeg kan love dere at amo'ber ikke kan anbefales, og er saann ca det verste jeg har vert borti saa langt. (Saa naa kan dere faa lov aa synds enda litt mer synd paa meg...)
I gaar sa jeg hadet til Julia, Steffi, Lorena og Jhon (det skrives faktisk slik i Colombia!) i Pitalito og la ut paa min egen lille reise. Dersom noen er ute etter ekstremt eventyr og er fan av ekstremsport kan turen mellom Mocoa og Pasto i Colombia anbefales... Jeg skal definitivt ikke reise der igjen, det er jeg bombesikker paa! I en stor og tung buss kjo'rte vi opp over bratte fjellsider paa en smal smal smal grusvei, uten noen form for sikring i ca fire timer. Mesteparten av tiden jeg saa ut vinduet saa jeg rett ned flere hundre meter, og jeg fo'te hele veien at jeg kjente ene hjulet til bussen miste veifestet... Dermed satt jeg aa stivholdt meg i setet foran hele tiden. Ikke at noe som helst hadde hjulpet der om det hadde skjedd noe.... Omtrent i hver sving passerte vi kors, som tydet paa at noen hadde omkommet der. En gang stoppet vi og tente et lys ved et kors. Kan ikke vaere mange dagene siden den ulykken... Landskapet og utsikten saann ellers fra bussvinduet var det derimot ingenting aa si paa, maa vaere en av de mest spektakulaere utsiktene jeg har hatt i mitt liv. Men neste gang skal jeg spo're meg litt rundt fo'r jeg setter meg paa bussen. Heldigvis hadde vi en flink sjaafo'r som kjo'rte utrolig rolig hele veien. Det er ikke en selvfo'lge her.
Dermed ankom jeg Pasto overlykkelig og utslitt, for aa fortsette til Ipiales og krysse grensen til Ecuador samme kveld. I halv 8 tiden i gaar kveld tuslet jeg alene og lykkelig over grensen til Ecuador! I Tulcan skeiet jeg ut med hotell (7 dollar!) med eget bad og tv, fo'r jeg satte meg paa bussen til Quito tidlig i dagmorges. (Etter aa omtrent ha blitt revet i to av to konkurrerende busselskap...) Turen Tulcan-Quito gaar gjennom et aldeles utrolig landskap, og veiene er fine, saa det anbefales paa det sterkeste aa ta turen!
Saa; jeg er altsaa tilbake i Ecuador, for tredje gang! For o'yeblikket sitter jeg paa papaya.net i Mariscal Sucre for spesielt interreserte! Tidligere i dag var jeg innom Quicentro. Herlig aa vaere tilbake i kjente stro'k! Hele veien driver jeg ubevisst og sammenligner Colombia og Ecuador. Forelo'pig uten noen klar vinner... Colombia er definitivt paradis for beckpackere, med MYE uoppdaget, og stor sjangs for at du slipper aa traakke i gringo-fotspor hele veien. Men likevel var det herlig aa komme til Quito og ikke vaere den eneste med blondt haar, og kunne spise internasjonal mat! Alt har sine for- og bakdeler.
Planen videre er aa reise til Cuenca i morgen, for aa etter hvert fortsette til Guayaquil. Flyr hjem alt paa lo'rdag, saa har ikke all verdens tid. Finnes forresten ingen direkteflyvninger mellom Colombia og Ecuador etter den lille krangelen de hadde i vaar, saa paa lo'rdag maa jeg innom Panama... En ting at de er uvenner, men litt vel dro'yt aa bare kansellere alle direteflyvninger??Sier en del om dette kontinentet.
Naa skal jeg ut aa finne noe aa spise blandt alle de fantastiske restaurantene her i byen!
søndag 28. september 2008
mandag 22. september 2008
Grillings
Noen få, (og egentlig ikke spesielt bra) bilder fra grill-festen på fredag.
Jeg er nesten helt frisk, og i morgen reiser jeg på tur, unasett!
Gaby
Meg og Karla
Chef Angelo ved grillen
Karla og Andrés
søndag 21. september 2008
Småsyk....
Etter to dager med feber, liggende i sengen min som er omtrent like myk som murgulv med tynn overmadrass (er visst sånn de vil ha det her til lands...) prøver jeg med dette vakre bildet å fiske etter litt sympati hjemmefra....Egentlig er dette strangt tatt ikke det verste stedet å være syk, med 14 personer som henter salte kjeks og cola til meg, en "matmor" som lager kyllingsuppe, og to mexikanske legestudenter som er overbegeistret over å ha en pasient, og som måler puls og blodtrykk og feber og jeg vet ikke hva en gang i timen (jeg mener, jeg har kun feber!)
Mest er det bare kjedelig. Og jeg måtte stå over alle planene jeg hadde for helgen... Håper virkelig jeg er i form til å dra på tur om halvanna døgn, for det skal jeg unansett!
tirsdag 16. september 2008
Eje Cafetero
I helgen var jeg på nytt ute på tur. Fantastisk å kunne pakke sekken og dra, selv om det kun var for en helg! Jeg og Julia reiste til Eje Cafetero, hvor de dyrker mesteparten av den berømte colombianske kaffen. Egnetlig hadde vi tenkt og bare dra, finne et hostel og se det litt an hva vi fant på. Men det var señora Gaby i huset mitt ikke enig med. Hun har nemlig en søster som bor der. Så hun ringte dit, og satte Gloria, mannen Jorge og Jose på 8 i sving meg å undersøke alt vi kunne gjøre i området. Og da vi kom frem med bussen stod de på terminalen og ventet på oss, og fraktet oss den den lille hytta si utenfor byen hvor de bor. Et helt fantastisk sted, hytta var pitteliten, men med en terasse utenfor med en uskrivelig utsikt! I hytta bodde også den lille hunden Luna som fulgte oss i hælene hele helgen.
Lørdagen tilbrakte vi i de varme kildene utenfor Santa Rosa. På kvellen grillet vi utenfor hytta. På menyen sto blandt annet grillede grisetarmer. Måtte smake en liten bit, og selv om de smakte som bacon holdt den biten for meg... ( hakket verre er likevel Mondongo, en suppe de lager her, av kumage, som jeg ikke hadde sjangs å få i meg).
Søndag reiste vi til Parque Nacional del Café. Siden nasjonalpark de aller fleste plasser betyr et område der de tar vare på naturen var det omtrent det vi så for oss. Mer feil kunne vi ikke tatt, parken viste seg å være en fornøyelsespark! Ikke akkurat det vi hadde sett for oss, men det er lenge siden sist jeg har ledd så mye som i den parken... Siden vi hadde betalt for en billett der alt var inkludert måtte vi benytte oss av det til det var verdt hver eneste peso!
Vi tenkte også at i løpet av en tur til Eje Cafetero var det obligatorisk å drikke kaffe. Så vi leitet hele dagen etter kaffe. Først en time før vi måtte dra snublet vi over et sted de solgte kaffe.... Litt ironisk siden vi var i en kaffe-park... Beliggenheten til kaffebaren (utsikten) og kvaliteten på kaffeen derimot var det derimot ingenting å si på!
På mandag skal jeg på nytt ut å reise. Først til San Augustín sør i Colombia. Noen arkeologer med tilknytning til Uni skal ned og grave litt, og inviterte meg. Og jeg sier ikke nei til å dra på tur! San Augustín (og Tierradentro) er et sted hvor det, etter det jeg har forstått, er en haug med statuer i Påskeøya-stil (dvs en god del mindre) som de ikke vet hvem som har laget. Blir sikkert interessant! Dessuten er arkeologi og antropologi under samme departement på Uni, så da er jo også turen relevant for studiene mine....
Eller en liten uke der fortsetter jeg med buss til Ecuador! Litt i tvil hva planene blir videre der, men skal i alle fall innom Guayaquil og Cuenca!
Ellers henger jeg stort sett med i svingene på skolen. Forrige uke ga læreren oss et stort arbeid siden hun ikke kunne møte opp til timen. Da jeg sa jeg hadde lest alt hun ba oss om i dag ble hun overrasket... Som om hun ikke hadde forventet at noen av oss kom til å gjøre det hun ba oss om...
Timen i dag begynnte forresten kl 8. Dermed var jeg der kl 8. Og satte meg til å vente utenfor. Alene. Etter 5 min dukket en annen student opp. Etter 5 min til kom læreren, men siden rommet var låst, og en annen person hadde nøkelene, gikk hun for å kjøpe kaffe. Etter 5 min til kom personen med nøklene, og etter enda 5 min kom læreren tilbake. Og vi begynnte timen, ca halv 9. Siste studenten dukket forresten opp kl 10. Men da måtte vi avslutte forelesningen pga et møte. Egentlig skulle den vare til kl 12. Dermed fikk vi omtrent en times forelesning. Ikke at jeg hadde noe i mot det, for alle del!
Lørdagen tilbrakte vi i de varme kildene utenfor Santa Rosa. På kvellen grillet vi utenfor hytta. På menyen sto blandt annet grillede grisetarmer. Måtte smake en liten bit, og selv om de smakte som bacon holdt den biten for meg... ( hakket verre er likevel Mondongo, en suppe de lager her, av kumage, som jeg ikke hadde sjangs å få i meg).
Søndag reiste vi til Parque Nacional del Café. Siden nasjonalpark de aller fleste plasser betyr et område der de tar vare på naturen var det omtrent det vi så for oss. Mer feil kunne vi ikke tatt, parken viste seg å være en fornøyelsespark! Ikke akkurat det vi hadde sett for oss, men det er lenge siden sist jeg har ledd så mye som i den parken... Siden vi hadde betalt for en billett der alt var inkludert måtte vi benytte oss av det til det var verdt hver eneste peso!
Vi tenkte også at i løpet av en tur til Eje Cafetero var det obligatorisk å drikke kaffe. Så vi leitet hele dagen etter kaffe. Først en time før vi måtte dra snublet vi over et sted de solgte kaffe.... Litt ironisk siden vi var i en kaffe-park... Beliggenheten til kaffebaren (utsikten) og kvaliteten på kaffeen derimot var det derimot ingenting å si på!
På mandag skal jeg på nytt ut å reise. Først til San Augustín sør i Colombia. Noen arkeologer med tilknytning til Uni skal ned og grave litt, og inviterte meg. Og jeg sier ikke nei til å dra på tur! San Augustín (og Tierradentro) er et sted hvor det, etter det jeg har forstått, er en haug med statuer i Påskeøya-stil (dvs en god del mindre) som de ikke vet hvem som har laget. Blir sikkert interessant! Dessuten er arkeologi og antropologi under samme departement på Uni, så da er jo også turen relevant for studiene mine....
Eller en liten uke der fortsetter jeg med buss til Ecuador! Litt i tvil hva planene blir videre der, men skal i alle fall innom Guayaquil og Cuenca!
Ellers henger jeg stort sett med i svingene på skolen. Forrige uke ga læreren oss et stort arbeid siden hun ikke kunne møte opp til timen. Da jeg sa jeg hadde lest alt hun ba oss om i dag ble hun overrasket... Som om hun ikke hadde forventet at noen av oss kom til å gjøre det hun ba oss om...
Timen i dag begynnte forresten kl 8. Dermed var jeg der kl 8. Og satte meg til å vente utenfor. Alene. Etter 5 min dukket en annen student opp. Etter 5 min til kom læreren, men siden rommet var låst, og en annen person hadde nøkelene, gikk hun for å kjøpe kaffe. Etter 5 min til kom personen med nøklene, og etter enda 5 min kom læreren tilbake. Og vi begynnte timen, ca halv 9. Siste studenten dukket forresten opp kl 10. Men da måtte vi avslutte forelesningen pga et møte. Egentlig skulle den vare til kl 12. Dermed fikk vi omtrent en times forelesning. Ikke at jeg hadde noe i mot det, for alle del!
mandag 8. september 2008
Yo amo Colombia!
Tiden flyr. Plutselig har jeg vert over en måned i Colombia! Hver dag opplever jeg nye ting som gjør meg enda litt mer fascinert av dette landet. Og hver dag vokser listen over ting jeg må få gjort og sett. Plutselig er et halvt år utrolig lite tid...
På lørdag var jeg og Julia, en tysk venninne, på utflukt til en landsby et par timer utenfor Medellín. Egentlig skulle noen av mexikanerne fra huset være med og, men da jeg prøvde å vekke dem i 6-tida på morgenen for å dra hadde de visst ombestemt seg...
Bildene under er fra denne vakre landsbyen i dette vakre landet!
Søndag ble jeg med Julia og en annen tysk, Elise, opp til Barrio de las Flores, en bydel langt oppe i fjellsiden, men som likevel tilhører Medellín. Der oppe har de bygd en haug med blokker, hvor de har plassert en massevis av fattige mennesker som tidligere bodde i treskur rundtomkring. I utgangspunktet en fantastisk god plan! Leilighetene er riktignok små, men blokkene er et utrolig mye bedre alternativ en de hadde tidligere. Problemene er likevel mange. Dette området ligger langt unna sentrum, dermed er det fort dyrt for disse menneskene å reise til jobb. Blokkene ble bygd for tre år siden. Først i år fikk de offentlig transport opp dit. De har også "glemt" å bygge butikker, skoler, helsevesen og ellers alle andre tilbud. Og siden de ikke har noe som helst fritidstilbud, og arbeidsledigheten er høy, blir omtrent alle gutter i alderen 15-25 år hengende rundt i området uten å ha noe å gjøre. Som igjen fører til kriminalitet. Til nå har det gått noenlunde greit der oppe, fordi det der som alle andre steder i dette landet går væpnet politi rundt og passer på (sitter en på hvert gatehjørne utenfor huset vårt og) Og sånn at det skal se "rent og pent" ut gir de bøter til alle som tørker klær utenfor vinduene sine (!). Da vi kom opp der søndag fikk vi imidlertid høre at en mann var blitt drept der lørdag kveld. Vi snakket med forskjellige folk, som alle fortalte forskjellige ting. En dame sa hun hadde hørt noen snakke om at de ville drepe noen for å ta penger. Litt i tvil om dette stemmer. Men i og med at de fortsetter å bygge flere av disse blokkene for å stue enda flere folk inne, uten å tenke på alt det andre de har bruk for der oppe, ser det ikke så alt for lyst ut for området.
Grunnen til at vi var der oppe var for å hjelpe til med et prosjekt for barn som skal motta 1.kommunion (?) i den katolske kirken. Det vi skal gjøre er å leke med dem, og lure inn litt små ting om vennskap, respekt, enkelte ord på engelsk osv. Litt i tvil når vi kommer i gang, for på søndag ble det visst plutselig ikke noe av... Så vi får se, tanken er god i alle fall!
Og ang det drapet er det på ingen måte videre farlig å ferdes der oppe. I alle fall ikke på dagtid. Det er ikke mange årene siden bussene som går rundt i byen ble stoppet på vei inn i et område med beskjed om å snu fordi "i dag driver de og dreper folk der inne". Forandringen fra den tiden er radikal, noe sånnt ville aldri skjedd i dag. Men om en ikke ser stort til konflikten som har vert, (som delvis fremdeles eksisterer) lever den igjen i historiene til folk. Og det er utrolig hvor mange som har historier folk har når jeg begynner å snakke med dem. Mange ting har jeg blitt advart mot å fortelle andre mennesker.
Som sagt flyr dagene avgårde. Og jeg tilbringer mye tid på universitetet, ettersom det plutselig gikk opp for meg at jeg faktisk må jobbe litt mens jeg er her... I dag reiste jeg kl 8 og var hjemme igjen 8 på kvelden. Det betyr nødvendigvis ikke at jeg satt på biblioteket hele den tiden...
Har ellers mange spennende planer for ukene fremover, som inneholder sånn ca hyttetur, ekskursjon men noen arkeologer, mest sannsynlig en tur til Ecuador, helgeutflukt til Eje Cafetero (området de dyrker kaffe), "skoletur" med ene faget hvor vi skal være "orntlige" antropologer osv. Sånn ca i alle fall. Planene forandrer seg hele veien... Innimellom skal jeg selvfølgelig studere litt, for all del...
Colombia anbefales forresten på det sterkeste!
På lørdag var jeg og Julia, en tysk venninne, på utflukt til en landsby et par timer utenfor Medellín. Egentlig skulle noen av mexikanerne fra huset være med og, men da jeg prøvde å vekke dem i 6-tida på morgenen for å dra hadde de visst ombestemt seg...
Bildene under er fra denne vakre landsbyen i dette vakre landet!
Søndag ble jeg med Julia og en annen tysk, Elise, opp til Barrio de las Flores, en bydel langt oppe i fjellsiden, men som likevel tilhører Medellín. Der oppe har de bygd en haug med blokker, hvor de har plassert en massevis av fattige mennesker som tidligere bodde i treskur rundtomkring. I utgangspunktet en fantastisk god plan! Leilighetene er riktignok små, men blokkene er et utrolig mye bedre alternativ en de hadde tidligere. Problemene er likevel mange. Dette området ligger langt unna sentrum, dermed er det fort dyrt for disse menneskene å reise til jobb. Blokkene ble bygd for tre år siden. Først i år fikk de offentlig transport opp dit. De har også "glemt" å bygge butikker, skoler, helsevesen og ellers alle andre tilbud. Og siden de ikke har noe som helst fritidstilbud, og arbeidsledigheten er høy, blir omtrent alle gutter i alderen 15-25 år hengende rundt i området uten å ha noe å gjøre. Som igjen fører til kriminalitet. Til nå har det gått noenlunde greit der oppe, fordi det der som alle andre steder i dette landet går væpnet politi rundt og passer på (sitter en på hvert gatehjørne utenfor huset vårt og) Og sånn at det skal se "rent og pent" ut gir de bøter til alle som tørker klær utenfor vinduene sine (!). Da vi kom opp der søndag fikk vi imidlertid høre at en mann var blitt drept der lørdag kveld. Vi snakket med forskjellige folk, som alle fortalte forskjellige ting. En dame sa hun hadde hørt noen snakke om at de ville drepe noen for å ta penger. Litt i tvil om dette stemmer. Men i og med at de fortsetter å bygge flere av disse blokkene for å stue enda flere folk inne, uten å tenke på alt det andre de har bruk for der oppe, ser det ikke så alt for lyst ut for området.
Grunnen til at vi var der oppe var for å hjelpe til med et prosjekt for barn som skal motta 1.kommunion (?) i den katolske kirken. Det vi skal gjøre er å leke med dem, og lure inn litt små ting om vennskap, respekt, enkelte ord på engelsk osv. Litt i tvil når vi kommer i gang, for på søndag ble det visst plutselig ikke noe av... Så vi får se, tanken er god i alle fall!
Og ang det drapet er det på ingen måte videre farlig å ferdes der oppe. I alle fall ikke på dagtid. Det er ikke mange årene siden bussene som går rundt i byen ble stoppet på vei inn i et område med beskjed om å snu fordi "i dag driver de og dreper folk der inne". Forandringen fra den tiden er radikal, noe sånnt ville aldri skjedd i dag. Men om en ikke ser stort til konflikten som har vert, (som delvis fremdeles eksisterer) lever den igjen i historiene til folk. Og det er utrolig hvor mange som har historier folk har når jeg begynner å snakke med dem. Mange ting har jeg blitt advart mot å fortelle andre mennesker.
Som sagt flyr dagene avgårde. Og jeg tilbringer mye tid på universitetet, ettersom det plutselig gikk opp for meg at jeg faktisk må jobbe litt mens jeg er her... I dag reiste jeg kl 8 og var hjemme igjen 8 på kvelden. Det betyr nødvendigvis ikke at jeg satt på biblioteket hele den tiden...
Har ellers mange spennende planer for ukene fremover, som inneholder sånn ca hyttetur, ekskursjon men noen arkeologer, mest sannsynlig en tur til Ecuador, helgeutflukt til Eje Cafetero (området de dyrker kaffe), "skoletur" med ene faget hvor vi skal være "orntlige" antropologer osv. Sånn ca i alle fall. Planene forandrer seg hele veien... Innimellom skal jeg selvfølgelig studere litt, for all del...
Colombia anbefales forresten på det sterkeste!
tirsdag 2. september 2008
Post?
I går snublet jeg over dette stedet her. I mangel på noe annet å gjøre tok jeg med meg kamera å satte meg på en tilfeldig buss. Bussen tok meg med rundt forbi mange steder, men til slutt endte jeg opp i strøket der overklassen bor, rett ved siden av et gigantisk kjøpesenter i amerikansk stil. Kjøpesenteret kunne blandt annet tilby denne fantastiske utsikten!
Jeg bor omtrent rett ovenfor den grønne åsen dere ser midt på og litt til høyre på bildet.
Å så; for å sende post til dette stedet kan dere bruke følgende adresse;
Navnet mitt
Carrera #81A 34-22
Laureles La Castellana
Medellín
Antioquia
Colombia
Alle som sender meg noe får et kort fra eksotiske Colombia! (så sant postvesenet vil samarbeide!)
Jeg venter spent....!
Abonner på:
Innlegg (Atom)