Saa jeg var klar klokken 9. Klokken 10 var han fremdeles ikke kommet, saa Karel ringte universitetet (pro'ver forelo'pig alt jeg kan aa unngaa telefonsamtaler paa spansk....selv om det gikk veldig fint den gangen jeg var no'dt aa ringe..) I alle fall fikk Karel til svar at han ikke kom i dag likevel, men i morgen. Men at han skulle komme klokken halv 12 i dag , og hente oss for aa ta oss med paa en omvisning paa universitetet.
Saa jeg var klar igjen kl halv 12. Men da sa señora Gaby at det ikke kunne stemme, fordi 12-14 er lunsjpause paa universitetet, og Karel maatte ha tatt feil mellom 12 og 14 (som paa spansk er dos og doce, noe som forsaavidt kan ligne ganske mye)
Klokken halv 2 var jeg igjen klar til aa dra. Noe jeg forsaavidt hadde vert hele dagen. Klokken halv 3 var fremdeles ingen kommet. Klokken 3 ringte de fra universitetet og lurte paa hvorfor vi ikke hadde dukket opp..... Jeg fikk aldri med meg hva som gikk galt, siden jeg ikke hadde snakket med noen, bare ventet paa aa dra hele dagen....
Siden det var Karel som snakket med dem paa telefonen, ble hun fortalt at hun maatte vaere der klokken 8 i morgen tidlig. De sa ingenting om jeg ogsaa skulle vaere der. Eller naar jeg eventuelt skal begynne.... Jeg er forvirret.... Dessuten, saa de heller ingenting om naar vi skal paa immigrasjonskontoret i morgen. Eller om vi i det hele skal dit.... Jeg lurer nesten litt paa om jeg i det hele tatt er student her.... Jaja, i morgen er en ny dag, saa jeg faar pro've paa nytt!
Ellers pro'ver jeg veldig hardt aa venne meg til livet i galehuset. Mesteparten av dagen gaar jeg egentlig aa o'nsker meg et rom jeg kan gaa inn paa og lukke do'ren, uten at noen kommer inn. Sikkert fordi det rett og slett er umulig. Men ogsaa fordi det er rimelig slitsomt aa hele veien maatte konsertrere seg om aa snakke spansk, uten aa kunne ta pause, fordi det alltid er noen der som snakker til meg!
Her en dag oppdaget jeg at det sover en mann under trappa.... Etter aa ha spurt meg en del rundt fant jeg ut at det er broren til Gaby, og naar jeg tenker meg om har jeg sett han koste gulvene. Saa da tenkte jeg at han sikkert ogsaa bodde i huset og hjalp til. Men i forigaars presenterte han meg for konen og barna. Og jeg er ganske saa sikker paa at de ikke bor i huset. Saa dermed har jeg rett og slett ingen anelse om han bor der, og det fikk jeg heller ikke noe klart svar paa naar jeg spurte en av de andre. Men han sover i alle fall under trappen av og til!
Ellers fikk jeg innblikk i ekte latinamerikansk kultur i helgen. Lo'rdag kveld skulle vi ut og danse, noe jeg tenkte ho'rtes ok ut. Og det var ganske go'y, bortsett fra at de skulle laere meg aa danse vallenato og cumbia,som er colombianske spesialiteter, og ikke akkurat lett aa laere for en stakkar nordmann som ikke har danset siden fo'r hun kunne gaa slik som resten av gjengen har...
So'ndagen serverer Gaby bare et maaltid, almuerzo midt paa dagen. Dermed annonserte noen av guttene at de paa kvelden fo'rst skulle paa katolsk messe, og deretter ut og spise om noen ville vaere med. I utgangspunktet overrasket det meg litt at disse wannebe macho mexikanske og colombianske guttene skulle i kirken. Men jeg tenkte det ho'rtes interressant ut, saa jeg ble med. Det hele forelo'p paa fo'lgende maate; Vi gikk inn i kirken. Alle sammen korset seg sikkert fem ganger. Minst. Vi satt oss ned. Alle korset seg minst like mange ganger. Alle reiste seg. Og korset seg igjen. Aa saa gikk vi for aa spise. Og det var absolutt ingen svar aa faa naar jeg pro'vde aa spo'rre "skulle dere ikke paa messen???" Vel, formaalet deres var nok kun aa kvitte seg meg sin katolske samvittighet, og her til lands hjelper det tydeligvis aa korse seg....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar