Naar jeg ankom Medellìn i gaar kveld fo'lte jeg virkelig Colombia levde opp til ryktet sitt som det gale landet (Colombia-Locombia). Jeg ble dumpet ned i et hus, hvor jeg tydelig skal bo, der det vrimlet av mennesker, og jeg skjo'nnte fint lite av hva som foregikk.
Det viser seg at "rommet" som var reservert til meg, er en seng i et hjo'rne (der det egentlig ikke er plass til en seng) og to hyller i et skap, i et lite rom jeg deler med to andre. I et hus (som forsaavidt er mindre enn et "normalt" hus) der det bor saann ca 12 andre studenter, trykket sammen paa et meget lite areal... Og en aapen do'r politikk... Señora Gaby er eieren av huset, en stor liten dame, som ogsaa bor der og organiserer galskapen. Fikk et aldri saa lite kultusjokk kan en si....
Etter noen timer i huset begynnte jeg aa forstaa at det fantes et slags system. For en dro'y tusenlapp i maaneden betaler jeg for aa bo der, mat, klesvask og husvask. Saa jeg trenger praktisk talt ikke aa gjo're noe.
Bortsett fra aa vaske tallerken min etter maten. Mat blir servert tre ganger til dagen, ferdig tilberedt paa 13 tallerker paa kjo'kkenet..... Og naar det gjelder klesvask faar vi lov aa vaske et antrekk til dagen.
Deler rom med to veldig hyggelige jenter, Karla fra Colombia og Nelly fra Mexico. Jeg faar i alle fall snakket spansk saa det holder! Mesteparten av de som bor der er fra Mexico (saa det er ikke uten grunn de kaller huset for den mexikanske ambassaden i Colombia). Utenom oss tre er resten gutter. Men tror det skulle komme enda en mexikansk jente i dag. Forstaar ikke helt hvor det er plass til henne men...
Opplegget er forsaavidt veldig greit, og paa denne maaten er det i alle fall enkelt aa bli kjent med folk! Men tror det kan bli en smule slitsomt for en introvert stakkar... Er do'dstro'tt etter under et do'gn i huset... Saa jeg gikk ut for aa finne internett naa bare for aa faa "slappet litt av"... Men jeg venner meg nok til aa bo saann!
Nelly tok meg med ut en liten tur i formiddag for aa gjo're meg litt kjent i omraadet. Noe som desverre ikke hjelper meg saa mye saa lenge jeg ikke har noe kart. Noe som er omtrent umulig aa faa tak i i denne byen. Fannt noe som minner om et kart, men uten gater...
Jeg skal klare aa finne det gigantiske supermarkedet rett borti gata, og ta bussen eller metroen til sentrum. Saa faar jeg se om jeg finner frem til universitetet paa sikt!
Naa maa jeg gaa om jeg skal rekke dagens siste maaltid oppe i galehuset...
La forresten ut noen bilder fra New York og Amazonas, se under!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar