torsdag 28. august 2008

mandag 25. august 2008

Penger og sånn...

Mulig det ser ut som om dette er en 50 millioner lapp, men mil på spansk betyr tusen, dermed er det "bare" er 50 tusen lapp. Likevel er jeg i lokal valuta mangemillionær.
Etter noen uker her har jeg blitt vant til å dele ut tusenlapper i hytt og vær. En krone er her verdt ca 350 pesos, ikke akkurat et enkelt regnestykke, så jeg har veldig ofte ikke peiling på hva jeg betaler... En busstur hvorsomhelst i byen koster meg 1200 pesos. Noe som da egentlig bare er litt over 3 kr, men føles som mye mer... Om jeg hadde tatt taxi til universitetet i stedet for buss, ville det ha kostet meg ca 8000 pesos, noe jeg aldri ville funnet på å gjøre, for det er jo spinndyrt....

Jeg har altså såvidt begynnt på universitetet. Bestemmte meg for å bare møte opp en dag, for å se om noen kunne gi meg litt klarere informasjon. Og jeg klarte å mase meg til en dag og et klokkeslett, etter mye frem og tilbake og x antall spørsmål....
Så nå har jeg sånn ca oversikt over hvilke fag jeg skal ta. Dvs at jeg har meldt meg opp i seks fag selv om jeg kun trenger tre. Bare sånn for sikkerhets skyld, tilfelle noe skulle skjære seg. Skal visstnok være lettere å droppe fag enn å melde seg opp i nye. Og jeg tviler ikke, siden det ikke akkurat var lite papirarbeid å melde seg opp i første omgang.

Har også blitt kjent med tre tyske jenter. Vi tre representerer sånn ca utvekslingsstudentene ved UdA. Bortsett fra ca 15 mexikanere, hvorav omtrent halvparten bor i mitt hus. (Har enda ikke helt oversikt over hvor mange vi er her, men det begynner å komme seg!). Men var utrolig greit å treffe noen andre som skjønner at det ikke alltid er like lett å finne ut av ting her (så dermed har vi hjulpet hverandre) og som forstår at det kan være slitsomt å hele veien snakke et annet språk, ikke alltid kunne si det en vil og ikke alltid forstå. Selv om vi snakker spansk sammen (siden min tysk er meget begrenset) er det utrolig hvor mye kulturell kontekst har å si....
Etter å ha snakket flere studenter som er her fra byen, har jeg også funnet ut at los paisas er hakket enklere å forstå en mexikanerene. Eller los costeños og las cucuteñas... Så jeg er optimistisk med tanke på språket!

Ellers begynner jeg å bli kjent med de jeg bor med, og hadde en super dag i går da vi dro på tur så godt som hele gjengen(minus 4 stk). Gaby hadde leid en minibuss, og pakket ned mat til hele dagen++. Det eneste vi trengte å gjøre var å betale, og møte opp kl 5 på morgenen... Dro først til El Peñol, en 200 m høy stein som visstnok er en viktig turistatraksjon i Colmbia. Som jeg aldri hadde hørt om før. 644 trappetrinn førte oss opp til toppen av steinen og en utrolig utsikt!
Deretter dro vi til en elv hvor vi badet, og Gaby serverte almuerzo (lunsj/middag), og et glass whisky til hele gjengen. Etter en dag i solen her oppe i fjellene var alle sammen solbrendt, utenom meg som har lysest hud av alle. Hah! Må le litt av hvor mye oppstyr de lager av å være solbrent.

Bilder fra turen kommer!

tirsdag 19. august 2008

Bilder fra Medellìn

Gaby med so'ndagens almuerzo: bonner, bacon, plàtano (matbanan) , ris og salat med tomat, ro'dlo'k og avocado











Sengen min til venstre og Nellys til ho're. Hvor min staar er det egentlig et skap. Som det ikke gaar an aa komme inn i uten aa flytte sengen min...






Her sover mannen under trappen.....








Nelly og meg








Moises, Robin & Jesùs David (mexico,mexico,colombia)












Gaten jeg bor i








Sentrum Medellìn

Studere???

I dag skulle jeg egentlig begynne paa skolen. Fo'rst skulle en mann fra universitetet komme aa hente meg og Karel,en mexikansk jente som bor i samme huset, for aa dra aa ordne med cedula (identifikasjonskort) Han skulle komme "por la mañana" , en gang i lo'pet av morgenen.

Saa jeg var klar klokken 9. Klokken 10 var han fremdeles ikke kommet, saa Karel ringte universitetet (pro'ver forelo'pig alt jeg kan aa unngaa telefonsamtaler paa spansk....selv om det gikk veldig fint den gangen jeg var no'dt aa ringe..) I alle fall fikk Karel til svar at han ikke kom i dag likevel, men i morgen. Men at han skulle komme klokken halv 12 i dag , og hente oss for aa ta oss med paa en omvisning paa universitetet.

Saa jeg var klar igjen kl halv 12. Men da sa señora Gaby at det ikke kunne stemme, fordi 12-14 er lunsjpause paa universitetet, og Karel maatte ha tatt feil mellom 12 og 14 (som paa spansk er dos og doce, noe som forsaavidt kan ligne ganske mye)

Klokken halv 2 var jeg igjen klar til aa dra. Noe jeg forsaavidt hadde vert hele dagen. Klokken halv 3 var fremdeles ingen kommet. Klokken 3 ringte de fra universitetet og lurte paa hvorfor vi ikke hadde dukket opp..... Jeg fikk aldri med meg hva som gikk galt, siden jeg ikke hadde snakket med noen, bare ventet paa aa dra hele dagen....

Siden det var Karel som snakket med dem paa telefonen, ble hun fortalt at hun maatte vaere der klokken 8 i morgen tidlig. De sa ingenting om jeg ogsaa skulle vaere der. Eller naar jeg eventuelt skal begynne.... Jeg er forvirret.... Dessuten, saa de heller ingenting om naar vi skal paa immigrasjonskontoret i morgen. Eller om vi i det hele skal dit.... Jeg lurer nesten litt paa om jeg i det hele tatt er student her.... Jaja, i morgen er en ny dag, saa jeg faar pro've paa nytt!

Ellers pro'ver jeg veldig hardt aa venne meg til livet i galehuset. Mesteparten av dagen gaar jeg egentlig aa o'nsker meg et rom jeg kan gaa inn paa og lukke do'ren, uten at noen kommer inn. Sikkert fordi det rett og slett er umulig. Men ogsaa fordi det er rimelig slitsomt aa hele veien maatte konsertrere seg om aa snakke spansk, uten aa kunne ta pause, fordi det alltid er noen der som snakker til meg!

Her en dag oppdaget jeg at det sover en mann under trappa.... Etter aa ha spurt meg en del rundt fant jeg ut at det er broren til Gaby, og naar jeg tenker meg om har jeg sett han koste gulvene. Saa da tenkte jeg at han sikkert ogsaa bodde i huset og hjalp til. Men i forigaars presenterte han meg for konen og barna. Og jeg er ganske saa sikker paa at de ikke bor i huset. Saa dermed har jeg rett og slett ingen anelse om han bor der, og det fikk jeg heller ikke noe klart svar paa naar jeg spurte en av de andre. Men han sover i alle fall under trappen av og til!

Ellers fikk jeg innblikk i ekte latinamerikansk kultur i helgen. Lo'rdag kveld skulle vi ut og danse, noe jeg tenkte ho'rtes ok ut. Og det var ganske go'y, bortsett fra at de skulle laere meg aa danse vallenato og cumbia,som er colombianske spesialiteter, og ikke akkurat lett aa laere for en stakkar nordmann som ikke har danset siden fo'r hun kunne gaa slik som resten av gjengen har...

So'ndagen serverer Gaby bare et maaltid, almuerzo midt paa dagen. Dermed annonserte noen av guttene at de paa kvelden fo'rst skulle paa katolsk messe, og deretter ut og spise om noen ville vaere med. I utgangspunktet overrasket det meg litt at disse wannebe macho mexikanske og colombianske guttene skulle i kirken. Men jeg tenkte det ho'rtes interressant ut, saa jeg ble med. Det hele forelo'p paa fo'lgende maate; Vi gikk inn i kirken. Alle sammen korset seg sikkert fem ganger. Minst. Vi satt oss ned. Alle korset seg minst like mange ganger. Alle reiste seg. Og korset seg igjen. Aa saa gikk vi for aa spise. Og det var absolutt ingen svar aa faa naar jeg pro'vde aa spo'rre "skulle dere ikke paa messen???" Vel, formaalet deres var nok kun aa kvitte seg meg sin katolske samvittighet, og her til lands hjelper det tydeligvis aa korse seg....









torsdag 14. august 2008

Locombia

Naar jeg ankom Medellìn i gaar kveld fo'lte jeg virkelig Colombia levde opp til ryktet sitt som det gale landet (Colombia-Locombia). Jeg ble dumpet ned i et hus, hvor jeg tydelig skal bo, der det vrimlet av mennesker, og jeg skjo'nnte fint lite av hva som foregikk.

Det viser seg at "rommet" som var reservert til meg, er en seng i et hjo'rne (der det egentlig ikke er plass til en seng) og to hyller i et skap, i et lite rom jeg deler med to andre. I et hus (som forsaavidt er mindre enn et "normalt" hus) der det bor saann ca 12 andre studenter, trykket sammen paa et meget lite areal... Og en aapen do'r politikk... Señora Gaby er eieren av huset, en stor liten dame, som ogsaa bor der og organiserer galskapen. Fikk et aldri saa lite kultusjokk kan en si....

Etter noen timer i huset begynnte jeg aa forstaa at det fantes et slags system. For en dro'y tusenlapp i maaneden betaler jeg for aa bo der, mat, klesvask og husvask. Saa jeg trenger praktisk talt ikke aa gjo're noe.

Bortsett fra aa vaske tallerken min etter maten. Mat blir servert tre ganger til dagen, ferdig tilberedt paa 13 tallerker paa kjo'kkenet..... Og naar det gjelder klesvask faar vi lov aa vaske et antrekk til dagen.

Deler rom med to veldig hyggelige jenter, Karla fra Colombia og Nelly fra Mexico. Jeg faar i alle fall snakket spansk saa det holder! Mesteparten av de som bor der er fra Mexico (saa det er ikke uten grunn de kaller huset for den mexikanske ambassaden i Colombia). Utenom oss tre er resten gutter. Men tror det skulle komme enda en mexikansk jente i dag. Forstaar ikke helt hvor det er plass til henne men...

Opplegget er forsaavidt veldig greit, og paa denne maaten er det i alle fall enkelt aa bli kjent med folk! Men tror det kan bli en smule slitsomt for en introvert stakkar... Er do'dstro'tt etter under et do'gn i huset... Saa jeg gikk ut for aa finne internett naa bare for aa faa "slappet litt av"... Men jeg venner meg nok til aa bo saann!

Nelly tok meg med ut en liten tur i formiddag for aa gjo're meg litt kjent i omraadet. Noe som desverre ikke hjelper meg saa mye saa lenge jeg ikke har noe kart. Noe som er omtrent umulig aa faa tak i i denne byen. Fannt noe som minner om et kart, men uten gater...

Jeg skal klare aa finne det gigantiske supermarkedet rett borti gata, og ta bussen eller metroen til sentrum. Saa faar jeg se om jeg finner frem til universitetet paa sikt!

Naa maa jeg gaa om jeg skal rekke dagens siste maaltid oppe i galehuset...

La forresten ut noen bilder fra New York og Amazonas, se under!

Bilder fra Amazonas

Meg og Matheo
Snikfotografering av de lokale.......

Gladys og Celmira



El corazón de la selva


I hengeko'a paa lodgen, kunne blitt der en stund




De rosa delfinene var ikke saa lette aa ta bilder av, men de saa omtrent saann ut!






Bilder fra New York

Frokost!


M&M world

Macy's = fullstendig kaos

Empire state building




søndag 10. august 2008

Las tres fronteras

I dag gikk jeg over grensen til Brasil. Det tok meg ca ti min som jeg tenkte. Egentlig var ikke Brasil saa veldig forskjellig fra Colombia. Bortsett fra at alt stod paa portugisisk og ikke spansk. Ellers var det ikke stort mer aa se der enn her...

Jeg er altsaa fremdeles i Leticia inne i Amazonas. Akkurat naa fo'ler jeg meg nesten litt stuck her inne, siden jeg pro'vde aa bytte flybilletten min tilbake til Bogota til en dag tidligere, noe som ikke gikk. Siden det ikke finnes veier i omraadet kommer jeg meg ingen vei, og dermed gaar jeg nesten litt paa veggene. Fordi jeg er no'dt til aa vaere her, ikke fordi det er saa ille aa vaere her, for all del! Konsekvensene blir bare at jeg maa henge en til dag ved bassenget til hotellet der "de som ikke er fullt saa rike som de aller rikeste" bor. (Der jeg har raad til aa betale for aa henge...)

Jeg kom meg aldri paa den lange turen inn i jungelen jeg hadde mest lyst til. Flesteparten av turistene her i omraadet er overklassen fra Bogota som gjerne vil ha alt servert paa gullfat. Dermed var jeg den eneste i hele byen som kunne tenke meg en saann tur, og siden jeg verken har raad eller lyst til aa dra alene inn i bushen med en guide, ble det ikke noe av.

Men jeg har faatt sett traer saa det holder! Og rosa delfiner, i massevis! (noe som det desverre er vanskelig aa faa tatt bilder av, men jeg har sett dem altsaa!) I forgaars tilbrakte jeg dagen i Peru, altsaa den peruanske delen av Amazonas. Sammen med fire australere og en colombianer (noe som gjorde meg rimelig spraakforvirret...) dro vi et par timer inn i jungelen med baat, inn til en alddeles fantastisk nydelig lodge ved en innsjo'. Derfra gikk vi et par timer videre inn, og fisket etter piraña i en innsjo', som forsaavidt ogsaa var full av caymaner... I en liten vinglete kano. Uten redningsvest. Ikke at det ville ha reddet oss fra alle de midre hyggelige dyrene i innsjo'en, men likevel....

Tilbake til lodgen fikk vi servert lunsj. Og etter noen timers vandring med gigantiske gummisto'ler (som vi virkelig ikke trengte etter min mening siden det er to'rkeperiode her for o'eblikket) i tropisk varme og over 90% luftfuktighet, gjorde jeg den feilen aa spise lunsj uten sko paa. Uten aa tenke paa at mine ankler og fo'tter ikke var dekket av myggspray, som resten av kroppen min. Det resulterte i at beina mine er aldeles spist opp. Til og med under beina har jeg myggstikk!!! Haaper bare colombianerene har rett i at malaria ikke er noe aa bekymre seg for her i omraadet, og at lonely planet boka (som visstnok tross alt er forfalsket) har feil...

I gaar hang jeg med overklassen, paa en orntlig pakke-tur! Litt fordi det var eneste alternativet, og litt for aa se hvordan det var. Nesten som et lite antropologi-prosjekt! Endte opp med aa tilbringe dagen sammen med to so'stre i 60-70 aara, Gladys og Celmira, som tydeligvis har hatt sin andel plastiske operasjoner, og hadde mer enn nok sminke trykt i trynet midt inni jungelen... Men de var utrolig festlige! De sa virkelig absolutt alt de tenkte, og var utrolig oppsatt paa aa dra meg med seg hele dagen, to skritt etter dem, saa jeg skulle slippe aa gaa alene... (noe jeg i utgangspunktet trivdes helt greit med) Paa slutten av dagen skrev de ned telefon-nummerene sine til meg, (med en eye-liner) slik at jeg kunne ringe dem og bo hos dem neste gang jeg er i Bogota. Nesten saa jeg leker litt med tanken aa faktisk gjo're det, bare for aa se hvordan det er.... Kunne vert interessant!

Utflukten i seg selv var mer eller mindre ok. Fryktelig turistifisert. Det verste var da vi skulle beso'ke "de innfo'dte", der vi mo'dte opp i en liten landsby der de lokale kvinnene hadde kledt seg opp i sine tradisjonelle klaer og danset sine tradisjonelle danser, og saa ut som om de kjedet livet av seg... Hele opplegget var bare tragisk, og jeg satt der og var flau paa deres vegne, og paa mine egne for at jeg faktisk satt der aa saa paa dem. Og saa lurte jeg litt paa om de dansene og sangen og klaerne virkelig var noe ekte fra deres kultur, eller bare en slags "invented tradition" som de hadde diktet opp til "aere" for oss. Var glad da vi dro derfra igjen, fo'lte bare vi kom der aa invaderte deres privatliv i landsbyen. Skal vedde paa de tenkte sitt om oss turister....

Ellers var det ganske saa interresant aa ho're hva overklassen mener om politikken i landet. De fleste hyllet de colombianske soldatene paa sammen maate amerikanere hyller sine soldater i Irak. Litt vittig, siden den colombianske haeren mer eller mindre er betalt av USA.... Det virker imidlertid som om de faerreste sympatiserer med FARC. I alle fall saann utad... FARC-geriljen har jeg foro'vrig ikke sett noe til her inne, saa de befinner seg nok et annet sted i jungelen.....

Tirsdag reiser jeg tilbake til Bogota, og onsdag til Medellin. Blir interessant aa se hvor jeg skal bo dette halvaaret!

Bilder kommer som sagt naar jeg kommer meg til et sted med hakket raskere internett!

tirsdag 5. august 2008

Endelig...

...etter flere aars reising frem og tilbake med fly ble jeg tilfeldigvis oppgradert til buissness-class! Paa flyet fra New York til San Jose maatte de bytte setet mitt fra rad 21 til rad 3, fordi en familie skulle sitte sammen eller noe i den dur. Da vi skulle gaa ombord ropte de opp "buissness-class, rad 1-3". Jeg ble selvfo'lgelig staaende aa vente til slutt, fo'lte ikke jeg kunne gaa foran ko'en sammen med buissness-class. Men naar jeg kom inn paa flyet viste det seg jammen meg at det var der jeg skulle sitte! Fo'lte vel egentlig at jeg ikke paaset helt inn der sammen med alle de overpyntede latinamerikanske overklassedamene, men kan fort venne meg til aa faa a la carte-mat og ha god plass paa flyet. Var litt nedtur aa bytte fly i San Jose...

Jeg har altsaa kommet meg til Colombia. Landet i Bogota i gaar ettermiddag, en smule satt ut av aa lande paa 2400 meters hoyde i naermere 30 varmegrader. Heldigvis forsvant baade hodeverk og kvalme etter 10 timers so'vn...

Jeg ble ikke i Bogota stort lengre enn over natta, i dag tok jeg fly til Leticia i Amazonas. Om jeg gaar i ti min er jeg i Brasil, og om jeg tar baat i ti min er jeg i Peru. Eller noe slikt. Har ikke faatt sett meg om enda, men har en uke her, saa regner med aa bli kjent med stedet... Har planer om aa komme meg enda lenger inn i jungelen snart, for Leticia er en litt sto'rre by enn jeg regnet med, og er egentlig et saannt sted jeg ikke hadde giddet aa stoppe om jeg hadde tatt bussen forbi... Og naar jeg fo'rst befinner meg i Amazonas kunne jeg tenkt meg aa i det minste sett litt traer!

Spiste middag paa det fo'rste og beste stedet jeg fant. De hadde selvfo'lgelig ingen meny, men hun som jobbet der ramset opp en menge retter med lokale navn jeg aldri hadde ho'rt om fo'r. Hadde ikke vert saa dumt med en meny. Hun foreslo det billigste de hadde siden jeg spurte etter dagens "almuerzo", noe som ho'rtes ut som kotelett. Ble derfor litt overrasket naar hun kom med suppe (der det for'ovrig var hele kyllingfo'tter oppi), men hovedretten ble servert like etterpaa, sammen med en hel mugge juice. Hadde glemt ut den latinamrikanske skikken med suppe fo'rst. Ingenting er som almuerzo!

Pro'vde aa laste opp bilder noen bilder fra New York her (noe som forsaavidt fo'les som en hel verden borte for o'yeblikket) Men internett gaar ikke saa veldig fort her. Blir forhaapentligvis mer bilder paa sikt!

fredag 1. august 2008

Fengsel??

Så nettopp at en nordmann i 20-årene er tatt med narko og satt i fengsel i Colombia (!) Om noen har mistanke om at det kan være meg kan det avkreftes med det samme, i og med at jeg ikke engang har komt frem til Colombia....!

Befinner meg i New York! For de som trodde det var varmt i Norge forrige uke forresten, tro om igjen, for det kan ikke engang sammenlignes med temperaturen her.....






Iskaffe :) Fant ut det er ganske vanskelig å få meg selv med på bilder når jeg må ta alle bildene selv... hmmm


Sånn ca 24 times siden jeg stod opp nå... på tide med litt søvn til tross for at klokka kun er halv 10 her og jeg kommer til å være lys våken kl 5 i morgen tidlig...