God jul og godt nytt aar!

Lenge siden sist jeg har oppdatert naa. Grunnen er at jeg har vert et sted uten internett. Eller mobildekning. Eller noen som helst form for sivilisasjon.

Hadde egentlig ikke planlagt aa dra til La Guajira, en 'orken-halv'oy helt nord i Colombia. Eller det vil si, jeg hadde delvis planer om aa dra til et sted paa halv'oya der folk faktisk drar. Men saa satt jeg og spiste forkost paa hostelet en morgen, og begynnte aa snakke med en jente om de vanlige samtale-emnene blandt reisende (hvor har du vert, hvor skal du osv) , og hun fortalte at hun og tre andre skulle paa en rund-tur rundt La Guajira. Hun spurte om jeg ville vaere med. Hadde egentlig ikke tenkt aa dra den dagen, saa sa f'orst nei, men etter to minutts tenking ombestemte jeg meg og pakket sekken og dro.

Saa vi reiste avgaarde, fire jenter. Ingen av oss kjente egentlig noen av de andre, var bare en haug tilfeldigheter som gjorde at vi reiste paa tur. I Uribia leide vi en jeep og sjofaar Edvardo for fem dager, og saa dro vi ut i ingenmannsland. Vi visste ikke helt hva vi gikk til. Vi var paa ingen maate forberedt paa at det egentlig ikke finnes veier nord paa halv'oya.... Kun bilspor, som blir vasket bort i regn. Det er for tiden vinter (regntid) i omraadet. Det bor knapt folk der. Enkelte hus med indianere spredt rundtomkring eller smaa landsbyer med max ti hus. Restauranter og hosteler var dermed ikke aa finne. Vi hadde kj'opt oss hengek'oyer paa forhaand, og sov utenfor disse husene, eller i skur paa stranden. Og kj'opte mat av de lokale. Siden det er 'orken er det noksaa begrensede mengder av vann, saa vi maatte ha med oss vanndunker med drikkevann. Vann til aa vaske seg i fantes knapt.

Det ble fem dager fyllt av sand, regn, strand, sol, kaktuser, utrolig natur og off road-kj'oring.
Julaften brukte vi f'orst tre timer paa aa grave bilen l'os, og baere stein til aa faa den ut av gj'orma, saa solnedgang paa en strand helt for oss selv, deretter fisk til middag hos en lokal familie. (Som to av oss ble syke av og spydde hele natten etterpaa...). F'orste juledag klatret vi opp paa en enorm sand-dyne!

Jeg har mange bilder, og skulle egentlig laste de opp naa, men de har stengt USB-tilgangen paa nett-cafeen. Skal pr'ove aa ordne det i morgen.

Akkurat naa er jeg tilbake i Taganga for aa pakke om tingene mine,vaske meg (!!) og sove en natt og to i seng. I morgen reiser jeg videre til Cartagena, hvor jeg skal m'ote en venninne. Deretter skal vi til Playa Blanca, hvor jeg var for ca en maaned siden, for aa feire nyttaar der. Jeg ringte og reserverte to hengek'oyer paa stranda i dag!

Bilder fra La Guajira

Et par bilder bare, siden det gikk utrolig seint aa laste opp paa denne nett-cafeen...

Venezuela....

... ble ikke akkurat som jeg hadde trodd...
Kom til grensen i gaar paa mogenen, etter en natt i buss omtrent uten aa sove. Dro direkte videre til grensen for aa krysse fortest mulig, og kj'ope frokost paa andre siden. Viste seg aa vaere lettere sagt enn gjort. Migrasjons-kontoret paa colombiansk side er det mest latterlige jeg noen gang har sett. De hadde kun en k'o for alle som skulle inn eller ut av landet, utlendinger og lokale... Tok meg tre timer f'or jeg fikk stempelet mitt... Paa venezulansk side derimot tok det meg ca et halvt minutt.

Lykkelig over aa endelig ha komt meg over grensen skulle jeg bare ta ut penger, kj'ope mat og finne en buss. Jeg begynnte naturlignok med pengene. Etter 5-6 minibanker som ikke funket maatte jeg bite i det sure eplet og gaa inn i en bank og stille meg i k'o... Etter en time i k'o uten at det bli min tur maste jeg meg til aa faa snakke med en som jobbet der. Som fotalte meg at mitt kredittkort ikke var velkommen i en eneste av landets minibanker, og at de heller ikke kunne gi meg forskudd paa kredittkort i banken. Jeg nektet og tro han, og gikk videre til neste bank. Der de fortalte meg akkurat det samme. Og raadet meg til aa dra tilbake til Colombia, ta ut penger der, og veksle paa grensen. Paa det tidspunktet (i tillegg uten s'ovn og mat) hadde jeg faatt nok av Venezuela, og bestemte meg rett og slett for at landet ikke var vert det.

Saa jeg dro hjem igjen til Colombia. Det jeg ikke tenkte paa da jeg bestemte meg for aa dra tilbake var den lange k'oen. Som var blitt enda lengre. Men siden jeg alt hadde stemplet paa venezulansk side var det ingenting annet aa gj'ore enn aa vente paa nytt, denne gangen i over fire timer.... Da jeg endelig kom frem til skranken (fremdeles uten mat og s'ovn) nektet de meg aa komme inn i landet som turist. Noe som var mitt eneste alternativ siden mitt visum kun varer i to dager til. Jeg ga meg ikke saa lett etter over aatte timer i forskjellige k'oer den dagen, og nektet aa dra. De anbefalte meg aa dra tilbake til Venezuela og komme tilbake om tre dager. Jeg forklarte tre forskjellige funksjonaerer hvorfor jeg ikke kunne dra til Venezuela (fordi jeg ikke hadde venezulanske penger!!!), og etter aa ha kranglet meg alle tre og nektet og gi meg, ble jeg den heldige eier av 60 dagers oppholdstillatelse i Colombia!!

Dermed var jeg tilbake i Colombia, og om ikke Venezuela var vellykket, klarte jeg i alle fall aa ordne med visumet! Jeg dro til busstasjonen (for'ovrig den styggeste og skitneste saa langt i Colombia) uten helt aa vite hva jeg skulle finne paa. Grensebyen Cucuta var ikke akkurat noe aa skryte over. Saa kj'opte meg til slutt en buss-billett til Santa Marta paa kysten.

Saa etter andre natta paa rad i en buss kom jeg til kysten i formiddag. Jeg er i Taganga. Hadde for en gangs skyld flaks og fikk plass paa det beste hostelet, med en stor hage, og masse masse hengek'oyer. Hvor jeg har tilbrakt hele dagen i dag med en bok! Her har jeg en seng i alle fall tre netter. Saa faar jeg se litt hva jeg gj'or videre. Mulig jeg blir over jul, og det er plass til meg. Ellers reiser jeg til La Guajira og finner en 'ode strand for meg selv og feire jul. Eller til Playa Blanca og hengek'oye-paradiset mitt der. Jul blir uansett feiret paa stranda!!!

San Gil

Paragliding i San Gil, bildet er naturlignok ikke av meg siden jeg tok det... Men jeg var oppe der!










’Fjelltur‘ fra Barichara til Guane









Guane, nok en koslig pitteliten colombiansk landsby


Har vert tre dager i San Gil, og reiser i kveld videre med nattbussen til grensen. Krysser grensen til Venezuela i morgen for aa reise videre til Merida. Har ikke h’ort alt for mye positivt om Velezuela, saa jeg blir nok bare noen faa dager, for aa fornye visumet og komme meg opp til den colombianske kysten. Men ha en dag og to i Merida. Byen er vanligvis kjent for en taubane opp til nesten 5 tusen meter. Desverre er taubanen stengt paa ubestemt tid.... Men har h’ort rykter om at verdens st’orste iskremsted, med over 800 smaker, skal befinne seg i byen, saa jeg bestemte meg for at det er grunn nok til aa dra!!!






Juledekorasjon i San Gil. God jul!

Villa de Leya

Nok en koslig liten colombiansk landsby. Villa de Leyva befinner seg en nattbuss og 5 timer fra Medellin. Reiste onsdag kveld, sammen med Steffi, en tysk venninne. Jeg har lagt studiene paa hyllen for denne gang, ikke akkurat fullf’orte siden min smiske-plan ikke slo helt an... Men men, skal alltid faa ordnet opp i det der paa sikt. Akkurat naa bryr jeg meg mer om aa faa mest mulig ut av den siste tiden!

Etter tre meget avslappende dager i Villa maatte Steffi reise tilbake, og jeg fortsatte turen min og er naa i San Gil, en annen landsby. Blir her et par
dager mens jeg skal pr’ove aa bestemme meg for ruten videre gaar. Jeg maa uansett innom Venezuela for aa fornye visumet mitt, men er litt i tvil om jeg skal bli der eller ikke. Skal holde dere oppdatert om hvor jeg befinner meg!

Santafe de Antioquia

Nok en helge-tur, denne gang til Santafe de Antioquia, en landsby bare en times tid fra Medellín. En landsby som kommer høyt opp på topp 5 lista over vakre koloniale landsbyer i Sør-Amerika! Santafe var spanjolenes først hovedstad i Colombia. I dag et populært sted å tilbringe helger for paisas (=folk fra Medellín). Alle som har litt mer penger en folk flest i Colombia har en "finca" (gård/hytte) med basseng i nærheten av landsbyen. Og det er varmt i Santafa. Veldig varmt... Landsbyen ligger ved siden av en av elven Cauca, en av Colombias største elver. Sånn. Det var dagens fakta om Colombia.

Grunnen til at jeg var i Santafe var en kino-festival. Hele helgen viste de utendørs filmer i landsbyen parker. Vi reiste sammen en hel gjeng med folk, og leide et hus. Uheldigvis uten basseng i varmen...

Så til hva som skjer sånn ellers. Jeg har sånn ca en måned igjen i Colombia, og for øyeblikket er jeg i en avslutnings- fase, og dermed føles det plutselig veldig reelt at jeg snart skal hjem igjen.
Avslutningen har mest å gjøre med universitetet, i den grad jeg får avsluttet noe i det hele.... For øyeblikket har jeg hele UdeA langt oppe i halsen, og har fint lite motivasjon igjen. Pga av all streikingen og alle problemene bestemte de likegodt at semesteret skal fortsette til mars. Noe som er litt håpløst for min del... Jeg fikk vite for en liten uke siden at om jeg skrev oppgaver og
leverte innen 10. desember kunne jeg få fagene godkjent. Problemet er bare at det er sånn ca umulig å få skrevet 30-50 sider på en uke. Jeg har i alle fall ikke sjangs, i alle fall ikke når det i tillegg skal skrives på spansk. Jeg kom til slutt opp med en plan for et av fagene, som læreren gikk med på. Når det gjelder de to andre skal jeg på en ny smiske-runde i morgen tidlig med Gloria, sjefen for instituttet. Kryss fingrene folkens, det er mulig jeg kan få et fag til godkjent...
Og om ikke får det bare være. Er ikke stort mer jeg kan gjøre nå. Onsdag pakker jeg unasett sekken igjen. Denne gangen mest sannsynlig for en måned. Jeg har få konkrete planer. Vet bare at jeg skal begynne i Villa de Leyva, en landsby nord for Bogotá. I løpet av desember må jeg ta en tur innom Venezuela for å fornye visumet mitt om jeg vil de skal slippe meg ut av Colombia uten bot... Og til nyttår skal jeg møte en venninne et eller annet sted på kysten. Ellers får jeg se litt hva som skjer.
Når det gjelder jul reiser jeg enten tilbake til Medellín for å feire. Eller så hopper jeg over jul i år. Det kommer litt an på hvor jeg er og hva jeg har lyst til når den tid kommer. For øyeblikket er jeg ikke akkurat i julestemning, selv om de har tent "Naviluz", julelysene over hele Medellín. Og det er ganske spektakulert. I morgen kveld skal jeg og en gjeng ta en tur å se på dem langs elven, hvor de også har mange boder der de selger godteri. (og jeg skal ta bilder av lysene!) Ellers er det ganske så lite som minner om jul før øyeblikket....

Fotballkamp

I håp om å gjøre litt opp for lite aktivitet på bloggen i det siste prøver jeg meg på litt intensiv blogging her... (Lite aktivitet betyr forresten bare at jeg har et liv utenfor pc-en min, noe jeg vil påstå er ganske så posistivt!)

Og ja, overskriften var riktig! Jeg var faktisk på fotballkamp på tordag! Noe jeg aldri ville trodd jeg kom til å gjøre (og sikkert ikke dere heller...) Og jeg hadde det faktisk usannsynlig gøy! Jeg gikk sammen med en israelsk kamerat og en tysk venninne, som jeg ble kjent med på kysten. Dermed var jeg den "lokale", og fixet med å prute på siste liten billetter (...), oversette fotball-sanger og stå for ellers all komunikasjon. Vi ble stående på "la teraza" sammen med "los rebeldes" (direkte oversatt de opprørske, de ivrigste hooligans). Vil nesten påstå at det var mer liv og røre enn Bocas-kampen jeg var på i Argentina for noen år siden, selv om vi ble verken spyttet eller tisset på denne gangen... Derimot var det bare å dukke og holde seg fast hver gang de scoret for ikke å bli med strømmen nedover tribunen... Kampen i seg selv fikk jeg ikke med meg stort av, men selv jeg som ikke har peiling på fotball kunne se at de ikke akkurat spilte bra. Kampen var mellom Nacional og Medellín, som visstnok er klassikeren her. Resultatet har jeg alt glemt ut...

Siden jeg ikke hadde med meg mitt kamera er dette eneste bildet jeg har, altså ingenting fra selve stadion. Det ser forøvrig verre ut enn det var med politisperringene mellom de to lagenes tilhengere. (Detter bildet er av motstanderene "våre")

Bilder fra la Costa

Koloniale Cartagena



















Ikke blod men maling, vann og mel. Karneval i Cartagena!














Solnedgang, Playa Blanca. Hver dag satte vi oss i vannkanten for å få med oss dagens høydepunkt!















Nokså selvforklarende bilde! Fremdeles Playa Blanca














Har hørt rykter om at det snart er jul? Julekrybbe på stranden i Taganga










Verdens beste sted å sove!











Parque Tayrona, kilometervis med øde strender!

Kort kort oppdatering...

Fremdeles i live, bare veldig opptatt... Kom tilbake til Medellín mandag morgen, og jobbe me å komme meg ut av feriemodus etter et par veke me hengekøye og strand og sol! Universitetet vil mest sannsynlig gå tilbake til normalt fra i morgen av, dvs at det venter meg haugevis med arbeid. Har ikke fått sortert bildene fra ferien enda, men de kommer. Jeg skal også svare på mail så snart som mulig, og skrive mer fra ukene i paradis. Snakkes!

La Costa

Beklager at jeg ikke har vert saa flink aa skrive i det siste. Her kommer i alle fall et lite livstegn!

Tingen er at jeg er ute og reiser. Fremdeles ingen fremgang paa universitetet. Saa jeg bli rimelig lei, og kjedet meg en smule. Saa jeg pakket sekken og dro avgaarde for en uke sammen med en tysk jente (venninne av en venninne). Dro fo'rst til Cartagena, som maa sies aa vaere en utrolig flott by, kan anbefales! Vi endte opp med aa komme rett til aarets sto'rste fest i byen, feiringen av frigjo'ringsdagen og kaaringen av Miss Colombia. Mye liv og ro're. Festen blir ogsaa kalt Cartagenas carneval. Og karneval paa disse kanter betyr vannkrig! Og kasting av maling og mel og det en kan finne i skuffer og skap... Vi var dekket fra topp til taa. Har desverre ingen bilder, naturlig nok ikke saa smart aa ta med kamera ut paa slike dager...

Etter et par dager i Cartagena satte vi oss paa en baat og endte opp i paradis! Nermere bestemt Playa Blanca. Der bodde vi i fire dager i hengeko'er med myggnett ti meter fra vannet, paa en kritthvit strand! Vi hadde ikke elektrisitet eller dusj, men kan heller ikke si vi savnet det. Det var bare utrolig herlig aa leve saa enkelt! Heneko'ye-hostelet vaart hadde plass til saann ca 15 personer. Og samme dag som oss ankom fem israelere, en hollandsk jente og en ire, folk vi ble hengende sammen med hele veien. Utrolig spesielt aa vaere paa et sted der det ikke er annet aa gjo're om kveldene enn aa sitte rundt et bord paa stranda med stearinlys og prate. sammen med folk du egentlig ikke kjenner. Er utrolig forno'yd med gjengen vaar, lenge siden jeg har hatt det saa moro! Dagene tilbrakte vi paa stranda og i vannet, og vi gjorde absolutt ingenting hele tiden! Dagens ho'ydepunkt var solnedgangen hvor vi tok med oss hver vaar ro'de plaststol ned i vannkanten og satt paa rekke for aa se sola gaa ned.

Vi trivdes saa godt sammen at mesteparten av oss bestemte oss for aa fortsette sammen videre til neste sted. Jeg hadde egentlig bare tenkt aa reise en uke, men siden situasjonen er den samme paa universitetet, og siden jeg har det aldeles supert her, bestemte jeg jeg meg for aa bli. Naa er vi et sted som heter Taganga. Vi har vert her i dag for aa vaske klaer, handle mat, solkrem og myggspray. I morgen reiser vi videre til Parque Tayrona, som etter det vi har ho'rt ogsaa skal vaere et strandparadis. Vi er saa forno'yd med tilvaerelsen i Playa Blanca at vi haaper det heller ikke er stro'm hvor vi skal i morgen! Heldigvis er det siste reise-uken til nesten alle i gjengen jeg henger med, ellers hadde det vert en viss fare for at jeg bare hadde fortsatt sammen med de...

Bilder kommer naar jeg kommer meg hjem til Medellín! Jeg gleder meg til alle de misunnelige kommentarene naar jeg legger ut bilder fra paradis! har sagt det mange ganger fo'r, og jeg sier det igjen; kan virkelig anbefale Colombia!!!

Corales

I går var jeg på fjelltur, til Corales som ligger i Bello i utkanten av Medellín. Motivet for turen var nok en gang arkeologisk. Hele turen foregikk nemlig på en pre-hispanisk stein-vei, som ender opp i noe som mest sannsynlig var et slags rituelt møtested. Hele veien ble det diskutert hvorfor veien ble konstruert. Jeg prøvde så godt jeg kunne å bidra med teorier, men de ble av en eller annen grunn alltid tilbakevist av arkeologene.... Må også tilføye at det tok oss fire timer å gå opp, med en stigning som til og med slår vestlands-fjell...








Arkeologene Iván, Monica og Julia diskuterer steinhaugens betydning....





















...mens jeg nyter livet!















Denne fantasiske utsikten over Medellín var uansett verdt turen!




Universitetet fortsetter med det samme, og de sånn ca 20 aktive (evt revolusjonære) studentene som leder asamblea har store problemer med å bli enige med seg selv. Sukkerrør-arbeiderne har så godt som avsluttet streiken, så da har de strengt tatt ingen god grunn til å streike.... (og jeg prøver på ingen måte å være ironisk....) Dermed tar de nye avgjørelser annenhver dag. På onsdag bestemte de at streiken skulle fortsette i to uker til. På fredag at vi skal fortsette med klasser, men uten evaluering. I morgen skal de visst bestemme noe nytt. Jeg på min side har tatt saken i egne hender; jeg har laget en avtale med lærerne, så jeg tror sånn ca jeg skal få alt godkjent. (På en annen side kan jeg jo aldri vite siden jeg er i Colombia...)

Og dessuten har jeg bestemt at fra i morgen av har jeg ferie i en uke! Turen går til Cartagena, for å nyte sol og varme, en by som sies å være utrolig flott, og karibiske strender! (noen som er misunnelige hjemme i kalde Norge??) Jeg har lagt frem forslaget for en liten gjeng, og har så lagt tre stk som er positive, så får jeg se hvem som setter seg på bussen med meg i morgen kveld. Jeg reiser uansett! Kos dere i høstkulden ;)

Bogotá

Helgen ble tilbragt i Bogotá. Kaldt og grått, og jeg er fryktelig glad jeg bor i Medellín... Likevel en veldig bra helg! Av en eller annen grunn er sånn ca alle vennene mine her i Colombia arkeologer... Så siden jeg er i mindretall som sosialantropolog (eller noe i den dur...) ender jeg alltid opp med å dra til steder med arkeologisk relevans... Ikke for å klage, for det viser seg stort sett alltid å være interessant! Denne helgen ble det to museum og en arkeologisk park på meg. Forutenom besøk innom den fatastiske salt-katedralen, helgens høydepunkt!

Har fremdeles problemer med å henge med i svingene ang hva som foregår på universitetet. Streiken skal visst være over, men lærerene har ikke lov å evaluere oss... Dermed er det jo lite poeng i å ha klasser... Så får se hva som blir bestemt på asamblea denne uken. Selv om jeg har utrolig mange meninger om det som foregår, unngår jeg å blande meg. Forholder meg passiv og ser litt an hva som skjer. Uansett skal jeg nok få ordne et eller annet med lærerene jeg har.

Til tross for problemer med universitetet kunne jeg ikke vert mer fornøyd med valget mitt. Jeg nyter livet i Colombia, og skulle veldig gjerne hatt mer tid her! Et semester er så alt for lite...

Salida al campo

Denne uka har jeg virkelig vert på landsbygda! Sammen med klassen min i et av fagene jeg tar her reiste jeg til Argelia, en landsby ca 8 timer herfra for å jobbe med et antropologi-porsjekt. De fleste reiste opp til indianer-reservatet dag 2, mens noen av oss ble igjen i landsbyen for å jobbe litt der. Jeg fikk unnagjort alt arbeidet i landsbyen på en dag, så onsdag reiste jeg også opp i reservatet. Har aldri følt meg så utenfor allfarvei som når jeg stående bakpå en jeep sammen med minst ti andre kjørte oppover på smale grusveier gjennom et landskap fullt av kaffe-planter, banan-planter og mandarin-trær! Den siste halvtimen måtte jeg ta beina fatt, så med sekken på ryggen tuslet jeg oppover veien/stien, mens en gjeng nyskjerrige indianere kikket ut vinduene sine, før jeg nådde frem.

I Colombia er ikke så mange prosent av befolkningen indianere. (De fleste ser ut som om de kunne vert fra Europa, og det er faktisk en del, stort sett barn, som har nesten like lyst hår som meg!) Det betyr at indianer-befolkningen har store problemer med å integrere seg med resten av befolkningen. Embera Chamí-folket kommer fra regionen Chocó, en region som har hatt (og fremdeles har) store problemer med narko-trafikk og gerilja. Det har gjort av svært mange Embera-indianere har blitt nødt å flykte. De har dermed også rett på jord, og ettersom indianerbefolkningen i Argelia vokste seg rimelig stor, kjøpte staten en eiendom som nå fungerer som et reservat for dem.

Sånn i utgangspunktet burde det vert greit. Men som med det meste i Colombia er det hakket mer komplisert. Området er nemlig ikke stort nok til å dyrke det de trenger. Dessuten er det ikke mulig å dyrke det meste de er vant til fra Chocó. De fleste av mennene jobber utenfor reservatet på forskjellige gårder, men de blir betalt veldig dårlig. Dermed er de ekstremt fattige. Og det mangler mat. Mens vi var der var så jeg aldri at de spiste de aldri mer enn en gang om dagen. (Og jeg skal love dere det var ubehagelig å spise mens de så på). I deres kultur er det vanlig at de voksne spiser først, og deretter barna. Om det er mer mat igjen. Unødvendig å si at det er mange underernærte barn der. Vi prøvde å gi bort det vi kunne av mat til barna, men om det var voksne i nærheten klarte de alltid å ta sin del, om ikke mer...

Styret i kommunen prøver å gjøre sin del for å hjelpe til, og de involverer seg mye i det som foregår i reservatet, og prøver å bidra med prosjekt som kan gi dem noe å leve av. Som regel har det ikke vert vellykket, og kommunen har også svært begrensede midler. Dessuten foretrekker indianerne helst å få ting gratis, med argumentet "vi er jo indianere, og dermed har vi rett på...." Som de aller fleste urbefokninger i verden har de også problemer med alkohol. Med så komplekse problemer er det ikke lett å finne en løsning.

Tiden i reservatet var en kombinasjon av spennende, vanskelig, intetessant, frustrerende og lærerikt! Det var utrolig vanskelig å komme i kontakt med menneskene, men etter en stund begynnte de å åpne seg, og jeg tror at om vi hadde vert der en uke til ville vi blitt mye bedre kjent med dem. Selv om mesteparten mangler kunnskap om det aller meste fra "vår verden", som f eks hva det betyr å komme fra et annet land, har de kunnskap om utrolig mye annet. Desverre er dette ting som holder på å bli glemt, og kulturen deres står i fare for å dø ut. Men f eks å snakke med en mann som så klær for første gang når han var 12 år (og han kan ikke være mer en 50 nå) er ikke noe en gjør hver dag.

Prosjektet mitt var forresten å sammenligne kvinnerollen til Embera-kvinnene i reservatet med rollen til kvinnene utenfor. Dagen i landsbyen brukte jeg til å besøke diverse institusjoner (en superhyggelig kvinne fra kommunen hadde satt av hele dagen til å hjelpe meg) og kvinner, med mange barn, i hjemmene deres. Rekorden var en som var gravid med nummer 14, 40 år gammel! (Forsåvidt et nokså spesielt tilfelle). Så nå gjenstår den vanskelige delen av prosjektet, å sette seg ned å skrive.

Og det viser seg at jeg har mer enn nok tid til å skrive, på forrige asamblea bestemte de seg for å utvide streiken en uke til. Dermed er det ingen undervisning før torsdag. Så får vi se hva de bestemmer på neste asamblea. Jeg har en viss anelse om at de fortsetter en uke til. Og om det skjer betyr det ferie for min del!

Bilder fra Argelia

Meg, Elise, Juliette og Paola i Argelia








Panela! Laget av sukkerrør og finnes i så og si alle colombanske hjem













Søt liten skapning

















Standard Embera-hus med fargerik klesvask!














Jose Fidel og utsikten over reservatet

















Sammen med lille Fernanda på 5 mnd

















Sulten stakkar kikker inn på kjøkkenet...













Slik sover alle babyene!
















Av-fjøring (?) av kylling

Semana de paro

Av og til, eller ikke bare av og til men ganske ofte, har jeg litt problemer med å henge med i svingene når det gjelder hvordan ting fungerer her til lands.

Med ganske så jevne mellomrom er det Asamblea, et slags allmøte for studenter, på Uni. I det siste har det vert ekstra ofte. Jeg har som regel ikke gått på disse møtene, for det jeg mangler hele konteksten ang hva de snakker om, og har tenkt at dette virkelig ikke angår meg. Men på onsdag på kvelden ringte en kamerat og fortalte at det var blitt bestemt på Asamblea at hele Universitetet skulle streike en hel uke.

Normalt ville en trodd at det var lærerene og/eller ledelsen som streiket, i alle fall ut fra min norske kulturelle kontekst. Men ikke her til lands. Her er det nemlig studentene som bestemmer at "nå streiker vi". Og lærerene og ledelsen kan ikke gjøre noen ting. (De har heller ikke lov å undervise når det er asamblea)

Jeg ser for meg at hadde det vert slik i Norge hadde studentene besemt støtt og stadig at de skulle streike for å få en liten ferie..... Tingen her er at selv om det er streik er universitetet fullt av folk.

Og grunnen til streiken? Jeg trodde først de tullet jeg ble fortalt grunnen. For en skulle tro gode grunner til å streike ville vert noe som direkte angår studentene og universitetet. Denne streiken derimot, dreier seg om solidaritet med indianergrupper og arbeidere på sukkerrør-plantasjer i regionen Chocó, som lever undere elendige forhold.

Ok, så er det kanskje en fin tanke. Men jeg vil egentlig påstå at ved å streike på denne måten skaper de egentlig bare mer problemer enn de hjelper disse menneskene. Og selvfølegelig måtte de "feire" streiken med en demostrasjon. På nytt ble luften på Uni fyllt av tåregass.... Jeg holdt meg på betryggende avstand og observerte det hele. Så lenge en ikke deltar aktivt vil jeg påstå at det ikke er serlig farlig å oppholde seg på Universitetet. Men det føles utrolig fremmed for en nordmann.

I dette landet som virker så normalt på overflaten befinner det seg virkelig utrolig mye mer når en kommer litt på innsiden.

Uansett, selv om det er streik skal vi reise ut på landsbygda og "leke" antropologer denne uken. Min klasse reiser til et sted som heter Argelia hvor vi skal forske i et reservat for en indianergruppe som heter Embera Chamí. Jeg kan ikke akkurat si jeg føler meg som en antropolog, men det kommer uansett til å bli interessant!

Diverse bilder

Fersk nygrillet maiskolbe kan på ingen måte sammenlignes med hermetikk- varianten

















I landsbyen La Ceja












Det lokale bakeriet


















Fantastisk navn på et hotel!

















Blomsteropptog i La Ceja













Noen som kan se jenta???


















Julia og Lorena i Rionegro


















Converse i utallige varianter!
El Hueco, Medellín

















Parque de los deseos - Ønskenes park
Medellín