Reisen til Colombia

Div bilder

2009-01-08T10:42:00.000-08:00

Mompos

Isla Fuerte

Nyttår, Playa Blanca

Julekrybbe, Cartagena

Mompos

2009-01-06T09:57:00.001-08:00

Nyttaar ble feiret paa Playa Blanca, kun med stearinlys, uten en eneste rakett, sammen med en litt rar sammensetning av mennesker... Reiste videre dagen etter sammen med min tyske venninne Julia, til Isla Fuerte der vi m'otte to colombianske venninner. 'Oya var egentlig ikke noe spesielt. Faa strender, de fleste badet fra en brygge. Og vi bodde i en slags camping-hytte som viste seg aa vaere forholdsvis dyr. Men da har jeg i alle fall vert der, og trenger ikke aa reise tilbake!

De tre andre reiste tilbake til Medellin i gaar. Egentlig hadde jeg tenkt aa gj'ore det samme, men siden jeg fremdeles har noen dager bestemte jeg meg for aa reise til Mompos. Mompos ligger mellom to elver (uten broer) og er av den grunn noksaa isolert. Byen var den f'orste til aa l'osrive seg fra spania. Pga av isolasjonen har ikke stort forandret seg de siste 300 aarene... Sjarmerende liten by. Og usannsynlig varm, siden den ligger midt i en sump. (Dermed og full av mygg).

Reisen fra Isla Fuerte og hit var ogsaa et kapittel for seg selv:
9.00 Isla Fuerte
gaatur
baat
gaatur
bus
taxi
kollektiv-taxi
kollektiv-taxi
baat
kollektiv-taxi
tre-kano
kollektiv-taxi
17.00 Mompos
Var i alle fall en underholdenede reise!

Reiser tilbake til Medellin i morgen. Gjenstaar bare aa pakke tingene mine og si hadet, saa setter jeg meg paa nattbussen til Bogota l'ordag kveld. Og paa flyet s'ondag. Blir en ny lang reise hjem igjen, heldigvis delt i to av noen dager i New York. Er etter planen i Norge torsdag kveld. Snakkes!

God jul og godt nytt aar!

2008-12-28T15:43:00.000-08:00

Lenge siden sist jeg har oppdatert naa. Grunnen er at jeg har vert et sted uten internett. Eller mobildekning. Eller noen som helst form for sivilisasjon.

Hadde egentlig ikke planlagt aa dra til La Guajira, en 'orken-halv'oy helt nord i Colombia. Eller det vil si, jeg hadde delvis planer om aa dra til et sted paa halv'oya der folk faktisk drar. Men saa satt jeg og spiste forkost paa hostelet en morgen, og begynnte aa snakke med en jente om de vanlige samtale-emnene blandt reisende (hvor har du vert, hvor skal du osv) , og hun fortalte at hun og tre andre skulle paa en rund-tur rundt La Guajira. Hun spurte om jeg ville vaere med. Hadde egentlig ikke tenkt aa dra den dagen, saa sa f'orst nei, men etter to minutts tenking ombestemte jeg meg og pakket sekken og dro.

Saa vi reiste avgaarde, fire jenter. Ingen av oss kjente egentlig noen av de andre, var bare en haug tilfeldigheter som gjorde at vi reiste paa tur. I Uribia leide vi en jeep og sjofaar Edvardo for fem dager, og saa dro vi ut i ingenmannsland. Vi visste ikke helt hva vi gikk til. Vi var paa ingen maate forberedt paa at det egentlig ikke finnes veier nord paa halv'oya.... Kun bilspor, som blir vasket bort i regn. Det er for tiden vinter (regntid) i omraadet. Det bor knapt folk der. Enkelte hus med indianere spredt rundtomkring eller smaa landsbyer med max ti hus. Restauranter og hosteler var dermed ikke aa finne. Vi hadde kj'opt oss hengek'oyer paa forhaand, og sov utenfor disse husene, eller i skur paa stranden. Og kj'opte mat av de lokale. Siden det er 'orken er det noksaa begrensede mengder av vann, saa vi maatte ha med oss vanndunker med drikkevann. Vann til aa vaske seg i fantes knapt.

Det ble fem dager fyllt av sand, regn, strand, sol, kaktuser, utrolig natur og off road-kj'oring.
Julaften brukte vi f'orst tre timer paa aa grave bilen l'os, og baere stein til aa faa den ut av gj'orma, saa solnedgang paa en strand helt for oss selv, deretter fisk til middag hos en lokal familie. (Som to av oss ble syke av og spydde hele natten etterpaa...). F'orste juledag klatret vi opp paa en enorm sand-dyne!

Jeg har mange bilder, og skulle egentlig laste de opp naa, men de har stengt USB-tilgangen paa nett-cafeen. Skal pr'ove aa ordne det i morgen.

Akkurat naa er jeg tilbake i Taganga for aa pakke om tingene mine,vaske meg (!!) og sove en natt og to i seng. I morgen reiser jeg videre til Cartagena, hvor jeg skal m'ote en venninne. Deretter skal vi til Playa Blanca, hvor jeg var for ca en maaned siden, for aa feire nyttaar der. Jeg ringte og reserverte to hengek'oyer paa stranda i dag!

Bilder fra La Guajira

2008-12-27T15:07:00.000-08:00

Et par bilder bare, siden det gikk utrolig seint aa laste opp paa denne nett-cafeen...

Venezuela....

2008-12-19T15:34:00.000-08:00

... ble ikke akkurat som jeg hadde trodd...
Kom til grensen i gaar paa mogenen, etter en natt i buss omtrent uten aa sove. Dro direkte videre til grensen for aa krysse fortest mulig, og kj'ope frokost paa andre siden. Viste seg aa vaere lettere sagt enn gjort. Migrasjons-kontoret paa colombiansk side er det mest latterlige jeg noen gang har sett. De hadde kun en k'o for alle som skulle inn eller ut av landet, utlendinger og lokale... Tok meg tre timer f'or jeg fikk stempelet mitt... Paa venezulansk side derimot tok det meg ca et halvt minutt.

Lykkelig over aa endelig ha komt meg over grensen skulle jeg bare ta ut penger, kj'ope mat og finne en buss. Jeg begynnte naturlignok med pengene. Etter 5-6 minibanker som ikke funket maatte jeg bite i det sure eplet og gaa inn i en bank og stille meg i k'o... Etter en time i k'o uten at det bli min tur maste jeg meg til aa faa snakke med en som jobbet der. Som fotalte meg at mitt kredittkort ikke var velkommen i en eneste av landets minibanker, og at de heller ikke kunne gi meg forskudd paa kredittkort i banken. Jeg nektet og tro han, og gikk videre til neste bank. Der de fortalte meg akkurat det samme. Og raadet meg til aa dra tilbake til Colombia, ta ut penger der, og veksle paa grensen. Paa det tidspunktet (i tillegg uten s'ovn og mat) hadde jeg faatt nok av Venezuela, og bestemte meg rett og slett for at landet ikke var vert det.

Saa jeg dro hjem igjen til Colombia. Det jeg ikke tenkte paa da jeg bestemte meg for aa dra tilbake var den lange k'oen. Som var blitt enda lengre. Men siden jeg alt hadde stemplet paa venezulansk side var det ingenting annet aa gj'ore enn aa vente paa nytt, denne gangen i over fire timer.... Da jeg endelig kom frem til skranken (fremdeles uten mat og s'ovn) nektet de meg aa komme inn i landet som turist. Noe som var mitt eneste alternativ siden mitt visum kun varer i to dager til. Jeg ga meg ikke saa lett etter over aatte timer i forskjellige k'oer den dagen, og nektet aa dra. De anbefalte meg aa dra tilbake til Venezuela og komme tilbake om tre dager. Jeg forklarte tre forskjellige funksjonaerer hvorfor jeg ikke kunne dra til Venezuela (fordi jeg ikke hadde venezulanske penger!!!), og etter aa ha kranglet meg alle tre og nektet og gi meg, ble jeg den heldige eier av 60 dagers oppholdstillatelse i Colombia!!

Dermed var jeg tilbake i Colombia, og om ikke Venezuela var vellykket, klarte jeg i alle fall aa ordne med visumet! Jeg dro til busstasjonen (for'ovrig den styggeste og skitneste saa langt i Colombia) uten helt aa vite hva jeg skulle finne paa. Grensebyen Cucuta var ikke akkurat noe aa skryte over. Saa kj'opte meg til slutt en buss-billett til Santa Marta paa kysten.

Saa etter andre natta paa rad i en buss kom jeg til kysten i formiddag. Jeg er i Taganga. Hadde for en gangs skyld flaks og fikk plass paa det beste hostelet, med en stor hage, og masse masse hengek'oyer. Hvor jeg har tilbrakt hele dagen i dag med en bok! Her har jeg en seng i alle fall tre netter. Saa faar jeg se litt hva jeg gj'or videre. Mulig jeg blir over jul, og det er plass til meg. Ellers reiser jeg til La Guajira og finner en 'ode strand for meg selv og feire jul. Eller til Playa Blanca og hengek'oye-paradiset mitt der. Jul blir uansett feiret paa stranda!!!

San Gil

2008-12-17T15:37:00.000-08:00

Paragliding i San Gil, bildet er naturlignok ikke av meg siden jeg tok det... Men jeg var oppe der!

’Fjelltur‘ fra Barichara til Guane

Guane, nok en koslig pitteliten colombiansk landsby

Har vert tre dager i San Gil, og reiser i kveld videre med nattbussen til grensen. Krysser grensen til Venezuela i morgen for aa reise videre til Merida. Har ikke h’ort alt for mye positivt om Velezuela, saa jeg blir nok bare noen faa dager, for aa fornye visumet og komme meg opp til den colombianske kysten. Men ha en dag og to i Merida. Byen er vanligvis kjent for en taubane opp til nesten 5 tusen meter. Desverre er taubanen stengt paa ubestemt tid.... Men har h’ort rykter om at verdens st’orste iskremsted, med over 800 smaker, skal befinne seg i byen, saa jeg bestemte meg for at det er grunn nok til aa dra!!!

Juledekorasjon i San Gil. God jul!

Villa de Leya

2008-12-14T17:03:00.000-08:00

Nok en koslig liten colombiansk landsby. Villa de Leyva befinner seg en nattbuss og 5 timer fra Medellin. Reiste onsdag kveld, sammen med Steffi, en tysk venninne. Jeg har lagt studiene paa hyllen for denne gang, ikke akkurat fullf’orte siden min smiske-plan ikke slo helt an... Men men, skal alltid faa ordnet opp i det der paa sikt. Akkurat naa bryr jeg meg mer om aa faa mest mulig ut av den siste tiden!

Etter tre meget avslappende dager i Villa maatte Steffi reise tilbake, og jeg fortsatte turen min og er naa i San Gil, en annen landsby. Blir her et par
dager mens jeg skal pr’ove aa bestemme meg for ruten videre gaar. Jeg maa uansett innom Venezuela for aa fornye visumet mitt, men er litt i tvil om jeg skal bli der eller ikke. Skal holde dere oppdatert om hvor jeg befinner meg!

Santafe de Antioquia

2008-12-08T18:57:00.000-08:00

Nok en helge-tur, denne gang til Santafe de Antioquia, en landsby bare en times tid fra Medellín. En landsby som kommer høyt opp på topp 5 lista over vakre koloniale landsbyer i Sør-Amerika! Santafe var spanjolenes først hovedstad i Colombia. I dag et populært sted å tilbringe helger for paisas (=folk fra Medellín). Alle som har litt mer penger en folk flest i Colombia har en "finca" (gård/hytte) med basseng i nærheten av landsbyen. Og det er varmt i Santafa. Veldig varmt... Landsbyen ligger ved siden av en av elven Cauca, en av Colombias største elver. Sånn. Det var dagens fakta om Colombia.

Grunnen til at jeg var i Santafe var en kino-festival. Hele helgen viste de utendørs filmer i landsbyen parker. Vi reiste sammen en hel gjeng med folk, og leide et hus. Uheldigvis uten basseng i varmen...

Så til hva som skjer sånn ellers. Jeg har sånn ca en måned igjen i Colombia, og for øyeblikket er jeg i en avslutnings- fase, og dermed føles det plutselig veldig reelt at jeg snart skal hjem igjen.
Avslutningen har mest å gjøre med universitetet, i den grad jeg får avsluttet noe i det hele.... For øyeblikket har jeg hele UdeA langt oppe i halsen, og har fint lite motivasjon igjen. Pga av all streikingen og alle problemene bestemte de likegodt at semesteret skal fortsette til mars. Noe som er litt håpløst for min del... Jeg fikk vite for en liten uke siden at om jeg skrev oppgaver og
leverte innen 10. desember kunne jeg få fagene godkjent. Problemet er bare at det er sånn ca umulig å få skrevet 30-50 sider på en uke. Jeg har i alle fall ikke sjangs, i alle fall ikke når det i tillegg skal skrives på spansk. Jeg kom til slutt opp med en plan for et av fagene, som læreren gikk med på. Når det gjelder de to andre skal jeg på en ny smiske-runde i morgen tidlig med Gloria, sjefen for instituttet. Kryss fingrene folkens, det er mulig jeg kan få et fag til godkjent...
Og om ikke får det bare være. Er ikke stort mer jeg kan gjøre nå. Onsdag pakker jeg unasett sekken igjen. Denne gangen mest sannsynlig for en måned. Jeg har få konkrete planer. Vet bare at jeg skal begynne i Villa de Leyva, en landsby nord for Bogotá. I løpet av desember må jeg ta en tur innom Venezuela for å fornye visumet mitt om jeg vil de skal slippe meg ut av Colombia uten bot... Og til nyttår skal jeg møte en venninne et eller annet sted på kysten. Ellers får jeg se litt hva som skjer.
Når det gjelder jul reiser jeg enten tilbake til Medellín for å feire. Eller så hopper jeg over jul i år. Det kommer litt an på hvor jeg er og hva jeg har lyst til når den tid kommer. For øyeblikket er jeg ikke akkurat i julestemning, selv om de har tent "Naviluz", julelysene over hele Medellín. Og det er ganske spektakulert. I morgen kveld skal jeg og en gjeng ta en tur å se på dem langs elven, hvor de også har mange boder der de selger godteri. (og jeg skal ta bilder av lysene!) Ellers er det ganske så lite som minner om jul før øyeblikket....

Fotballkamp

2008-11-29T21:02:00.000-08:00

I håp om å gjøre litt opp for lite aktivitet på bloggen i det siste prøver jeg meg på litt intensiv blogging her... (Lite aktivitet betyr forresten bare at jeg har et liv utenfor pc-en min, noe jeg vil påstå er ganske så posistivt!)

Og ja, overskriften var riktig! Jeg var faktisk på fotballkamp på tordag! Noe jeg aldri ville trodd jeg kom til å gjøre (og sikkert ikke dere heller...) Og jeg hadde det faktisk usannsynlig gøy! Jeg gikk sammen med en israelsk kamerat og en tysk venninne, som jeg ble kjent med på kysten. Dermed var jeg den "lokale", og fixet med å prute på siste liten billetter (...), oversette fotball-sanger og stå for ellers all komunikasjon. Vi ble stående på "la teraza" sammen med "los rebeldes" (direkte oversatt de opprørske, de ivrigste hooligans). Vil nesten påstå at det var mer liv og røre enn Bocas-kampen jeg var på i Argentina for noen år siden, selv om vi ble verken spyttet eller tisset på denne gangen... Derimot var det bare å dukke og holde seg fast hver gang de scoret for ikke å bli med strømmen nedover tribunen... Kampen i seg selv fikk jeg ikke med meg stort av, men selv jeg som ikke har peiling på fotball kunne se at de ikke akkurat spilte bra. Kampen var mellom Nacional og Medellín, som visstnok er klassikeren her. Resultatet har jeg alt glemt ut...

Siden jeg ikke hadde med meg mitt kamera er dette eneste bildet jeg har, altså ingenting fra selve stadion. Det ser forøvrig verre ut enn det var med politisperringene mellom de to lagenes tilhengere. (Detter bildet er av motstanderene "våre")

Bilder fra la Costa

2008-11-28T06:52:00.000-08:00

Koloniale Cartagena

Ikke blod men maling, vann og mel. Karneval i Cartagena!

Solnedgang, Playa Blanca. Hver dag satte vi oss i vannkanten for å få med oss dagens høydepunkt!

Nokså selvforklarende bilde! Fremdeles Playa Blanca

Har hørt rykter om at det snart er jul? Julekrybbe på stranden i Taganga

Verdens beste sted å sove!

Parque Tayrona, kilometervis med øde strender!

Kort kort oppdatering...

2008-11-26T08:25:00.000-08:00

Fremdeles i live, bare veldig opptatt... Kom tilbake til Medellín mandag morgen, og jobbe me å komme meg ut av feriemodus etter et par veke me hengekøye og strand og sol! Universitetet vil mest sannsynlig gå tilbake til normalt fra i morgen av, dvs at det venter meg haugevis med arbeid. Har ikke fått sortert bildene fra ferien enda, men de kommer. Jeg skal også svare på mail så snart som mulig, og skrive mer fra ukene i paradis. Snakkes!

La Costa

2008-11-18T13:33:00.000-08:00

Beklager at jeg ikke har vert saa flink aa skrive i det siste. Her kommer i alle fall et lite livstegn!

Tingen er at jeg er ute og reiser. Fremdeles ingen fremgang paa universitetet. Saa jeg bli rimelig lei, og kjedet meg en smule. Saa jeg pakket sekken og dro avgaarde for en uke sammen med en tysk jente (venninne av en venninne). Dro fo'rst til Cartagena, som maa sies aa vaere en utrolig flott by, kan anbefales! Vi endte opp med aa komme rett til aarets sto'rste fest i byen, feiringen av frigjo'ringsdagen og kaaringen av Miss Colombia. Mye liv og ro're. Festen blir ogsaa kalt Cartagenas carneval. Og karneval paa disse kanter betyr vannkrig! Og kasting av maling og mel og det en kan finne i skuffer og skap... Vi var dekket fra topp til taa. Har desverre ingen bilder, naturlig nok ikke saa smart aa ta med kamera ut paa slike dager...

Etter et par dager i Cartagena satte vi oss paa en baat og endte opp i paradis! Nermere bestemt Playa Blanca. Der bodde vi i fire dager i hengeko'er med myggnett ti meter fra vannet, paa en kritthvit strand! Vi hadde ikke elektrisitet eller dusj, men kan heller ikke si vi savnet det. Det var bare utrolig herlig aa leve saa enkelt! Heneko'ye-hostelet vaart hadde plass til saann ca 15 personer. Og samme dag som oss ankom fem israelere, en hollandsk jente og en ire, folk vi ble hengende sammen med hele veien. Utrolig spesielt aa vaere paa et sted der det ikke er annet aa gjo're om kveldene enn aa sitte rundt et bord paa stranda med stearinlys og prate. sammen med folk du egentlig ikke kjenner. Er utrolig forno'yd med gjengen vaar, lenge siden jeg har hatt det saa moro! Dagene tilbrakte vi paa stranda og i vannet, og vi gjorde absolutt ingenting hele tiden! Dagens ho'ydepunkt var solnedgangen hvor vi tok med oss hver vaar ro'de plaststol ned i vannkanten og satt paa rekke for aa se sola gaa ned.

Vi trivdes saa godt sammen at mesteparten av oss bestemte oss for aa fortsette sammen videre til neste sted. Jeg hadde egentlig bare tenkt aa reise en uke, men siden situasjonen er den samme paa universitetet, og siden jeg har det aldeles supert her, bestemte jeg jeg meg for aa bli. Naa er vi et sted som heter Taganga. Vi har vert her i dag for aa vaske klaer, handle mat, solkrem og myggspray. I morgen reiser vi videre til Parque Tayrona, som etter det vi har ho'rt ogsaa skal vaere et strandparadis. Vi er saa forno'yd med tilvaerelsen i Playa Blanca at vi haaper det heller ikke er stro'm hvor vi skal i morgen! Heldigvis er det siste reise-uken til nesten alle i gjengen jeg henger med, ellers hadde det vert en viss fare for at jeg bare hadde fortsatt sammen med de...

Bilder kommer naar jeg kommer meg hjem til Medellín! Jeg gleder meg til alle de misunnelige kommentarene naar jeg legger ut bilder fra paradis! har sagt det mange ganger fo'r, og jeg sier det igjen; kan virkelig anbefale Colombia!!!

Corales

2008-11-10T19:26:00.000-08:00

I går var jeg på fjelltur, til Corales som ligger i Bello i utkanten av Medellín. Motivet for turen var nok en gang arkeologisk. Hele turen foregikk nemlig på en pre-hispanisk stein-vei, som ender opp i noe som mest sannsynlig var et slags rituelt møtested. Hele veien ble det diskutert hvorfor veien ble konstruert. Jeg prøvde så godt jeg kunne å bidra med teorier, men de ble av en eller annen grunn alltid tilbakevist av arkeologene.... Må også tilføye at det tok oss fire timer å gå opp, med en stigning som til og med slår vestlands-fjell...

Arkeologene Iván, Monica og Julia diskuterer steinhaugens betydning....

...mens jeg nyter livet!

Denne fantasiske utsikten over Medellín var uansett verdt turen!

Universitetet fortsetter med det samme, og de sånn ca 20 aktive (evt revolusjonære) studentene som leder asamblea har store problemer med å bli enige med seg selv. Sukkerrør-arbeiderne har så godt som avsluttet streiken, så da har de strengt tatt ingen god grunn til å streike.... (og jeg prøver på ingen måte å være ironisk....) Dermed tar de nye avgjørelser annenhver dag. På onsdag bestemte de at streiken skulle fortsette i to uker til. På fredag at vi skal fortsette med klasser, men uten evaluering. I morgen skal de visst bestemme noe nytt. Jeg på min side har tatt saken i egne hender; jeg har laget en avtale med lærerne, så jeg tror sånn ca jeg skal få alt godkjent. (På en annen side kan jeg jo aldri vite siden jeg er i Colombia...)

Og dessuten har jeg bestemt at fra i morgen av har jeg ferie i en uke! Turen går til Cartagena, for å nyte sol og varme, en by som sies å være utrolig flott, og karibiske strender! (noen som er misunnelige hjemme i kalde Norge??) Jeg har lagt frem forslaget for en liten gjeng, og har så lagt tre stk som er positive, så får jeg se hvem som setter seg på bussen med meg i morgen kveld. Jeg reiser uansett! Kos dere i høstkulden ;)

Bogotá

2008-11-05T17:50:00.000-08:00

Helgen ble tilbragt i Bogotá. Kaldt og grått, og jeg er fryktelig glad jeg bor i Medellín... Likevel en veldig bra helg! Av en eller annen grunn er sånn ca alle vennene mine her i Colombia arkeologer... Så siden jeg er i mindretall som sosialantropolog (eller noe i den dur...) ender jeg alltid opp med å dra til steder med arkeologisk relevans... Ikke for å klage, for det viser seg stort sett alltid å være interessant! Denne helgen ble det to museum og en arkeologisk park på meg. Forutenom besøk innom den fatastiske salt-katedralen, helgens høydepunkt!

Har fremdeles problemer med å henge med i svingene ang hva som foregår på universitetet. Streiken skal visst være over, men lærerene har ikke lov å evaluere oss... Dermed er det jo lite poeng i å ha klasser... Så får se hva som blir bestemt på asamblea denne uken. Selv om jeg har utrolig mange meninger om det som foregår, unngår jeg å blande meg. Forholder meg passiv og ser litt an hva som skjer. Uansett skal jeg nok få ordne et eller annet med lærerene jeg har.

Til tross for problemer med universitetet kunne jeg ikke vert mer fornøyd med valget mitt. Jeg nyter livet i Colombia, og skulle veldig gjerne hatt mer tid her! Et semester er så alt for lite...

Salida al campo

2008-10-26T21:33:00.000-07:00

Denne uka har jeg virkelig vert på landsbygda! Sammen med klassen min i et av fagene jeg tar her reiste jeg til Argelia, en landsby ca 8 timer herfra for å jobbe med et antropologi-porsjekt. De fleste reiste opp til indianer-reservatet dag 2, mens noen av oss ble igjen i landsbyen for å jobbe litt der. Jeg fikk unnagjort alt arbeidet i landsbyen på en dag, så onsdag reiste jeg også opp i reservatet. Har aldri følt meg så utenfor allfarvei som når jeg stående bakpå en jeep sammen med minst ti andre kjørte oppover på smale grusveier gjennom et landskap fullt av kaffe-planter, banan-planter og mandarin-trær! Den siste halvtimen måtte jeg ta beina fatt, så med sekken på ryggen tuslet jeg oppover veien/stien, mens en gjeng nyskjerrige indianere kikket ut vinduene sine, før jeg nådde frem.

I Colombia er ikke så mange prosent av befolkningen indianere. (De fleste ser ut som om de kunne vert fra Europa, og det er faktisk en del, stort sett barn, som har nesten like lyst hår som meg!) Det betyr at indianer-befolkningen har store problemer med å integrere seg med resten av befolkningen. Embera Chamí-folket kommer fra regionen Chocó, en region som har hatt (og fremdeles har) store problemer med narko-trafikk og gerilja. Det har gjort av svært mange Embera-indianere har blitt nødt å flykte. De har dermed også rett på jord, og ettersom indianerbefolkningen i Argelia vokste seg rimelig stor, kjøpte staten en eiendom som nå fungerer som et reservat for dem.

Sånn i utgangspunktet burde det vert greit. Men som med det meste i Colombia er det hakket mer komplisert. Området er nemlig ikke stort nok til å dyrke det de trenger. Dessuten er det ikke mulig å dyrke det meste de er vant til fra Chocó. De fleste av mennene jobber utenfor reservatet på forskjellige gårder, men de blir betalt veldig dårlig. Dermed er de ekstremt fattige. Og det mangler mat. Mens vi var der var så jeg aldri at de spiste de aldri mer enn en gang om dagen. (Og jeg skal love dere det var ubehagelig å spise mens de så på). I deres kultur er det vanlig at de voksne spiser først, og deretter barna. Om det er mer mat igjen. Unødvendig å si at det er mange underernærte barn der. Vi prøvde å gi bort det vi kunne av mat til barna, men om det var voksne i nærheten klarte de alltid å ta sin del, om ikke mer...

Styret i kommunen prøver å gjøre sin del for å hjelpe til, og de involverer seg mye i det som foregår i reservatet, og prøver å bidra med prosjekt som kan gi dem noe å leve av. Som regel har det ikke vert vellykket, og kommunen har også svært begrensede midler. Dessuten foretrekker indianerne helst å få ting gratis, med argumentet "vi er jo indianere, og dermed har vi rett på...." Som de aller fleste urbefokninger i verden har de også problemer med alkohol. Med så komplekse problemer er det ikke lett å finne en løsning.

Tiden i reservatet var en kombinasjon av spennende, vanskelig, intetessant, frustrerende og lærerikt! Det var utrolig vanskelig å komme i kontakt med menneskene, men etter en stund begynnte de å åpne seg, og jeg tror at om vi hadde vert der en uke til ville vi blitt mye bedre kjent med dem. Selv om mesteparten mangler kunnskap om det aller meste fra "vår verden", som f eks hva det betyr å komme fra et annet land, har de kunnskap om utrolig mye annet. Desverre er dette ting som holder på å bli glemt, og kulturen deres står i fare for å dø ut. Men f eks å snakke med en mann som så klær for første gang når han var 12 år (og han kan ikke være mer en 50 nå) er ikke noe en gjør hver dag.

Prosjektet mitt var forresten å sammenligne kvinnerollen til Embera-kvinnene i reservatet med rollen til kvinnene utenfor. Dagen i landsbyen brukte jeg til å besøke diverse institusjoner (en superhyggelig kvinne fra kommunen hadde satt av hele dagen til å hjelpe meg) og kvinner, med mange barn, i hjemmene deres. Rekorden var en som var gravid med nummer 14, 40 år gammel! (Forsåvidt et nokså spesielt tilfelle). Så nå gjenstår den vanskelige delen av prosjektet, å sette seg ned å skrive.

Og det viser seg at jeg har mer enn nok tid til å skrive, på forrige asamblea bestemte de seg for å utvide streiken en uke til. Dermed er det ingen undervisning før torsdag. Så får vi se hva de bestemmer på neste asamblea. Jeg har en viss anelse om at de fortsetter en uke til. Og om det skjer betyr det ferie for min del!

Bilder fra Argelia

2008-10-26T20:47:00.000-07:00

Meg, Elise, Juliette og Paola i Argelia

Panela! Laget av sukkerrør og finnes i så og si alle colombanske hjem

Søt liten skapning

Standard Embera-hus med fargerik klesvask!

Jose Fidel og utsikten over reservatet

Sammen med lille Fernanda på 5 mnd

Sulten stakkar kikker inn på kjøkkenet...

Slik sover alle babyene!

Av-fjøring (?) av kylling

Semana de paro

2008-10-18T13:39:00.000-07:00

Av og til, eller ikke bare av og til men ganske ofte, har jeg litt problemer med å henge med i svingene når det gjelder hvordan ting fungerer her til lands.

Med ganske så jevne mellomrom er det Asamblea, et slags allmøte for studenter, på Uni. I det siste har det vert ekstra ofte. Jeg har som regel ikke gått på disse møtene, for det jeg mangler hele konteksten ang hva de snakker om, og har tenkt at dette virkelig ikke angår meg. Men på onsdag på kvelden ringte en kamerat og fortalte at det var blitt bestemt på Asamblea at hele Universitetet skulle streike en hel uke.

Normalt ville en trodd at det var lærerene og/eller ledelsen som streiket, i alle fall ut fra min norske kulturelle kontekst. Men ikke her til lands. Her er det nemlig studentene som bestemmer at "nå streiker vi". Og lærerene og ledelsen kan ikke gjøre noen ting. (De har heller ikke lov å undervise når det er asamblea)

Jeg ser for meg at hadde det vert slik i Norge hadde studentene besemt støtt og stadig at de skulle streike for å få en liten ferie..... Tingen her er at selv om det er streik er universitetet fullt av folk.

Og grunnen til streiken? Jeg trodde først de tullet jeg ble fortalt grunnen. For en skulle tro gode grunner til å streike ville vert noe som direkte angår studentene og universitetet. Denne streiken derimot, dreier seg om solidaritet med indianergrupper og arbeidere på sukkerrør-plantasjer i regionen Chocó, som lever undere elendige forhold.

Ok, så er det kanskje en fin tanke. Men jeg vil egentlig påstå at ved å streike på denne måten skaper de egentlig bare mer problemer enn de hjelper disse menneskene. Og selvfølegelig måtte de "feire" streiken med en demostrasjon. På nytt ble luften på Uni fyllt av tåregass.... Jeg holdt meg på betryggende avstand og observerte det hele. Så lenge en ikke deltar aktivt vil jeg påstå at det ikke er serlig farlig å oppholde seg på Universitetet. Men det føles utrolig fremmed for en nordmann.

I dette landet som virker så normalt på overflaten befinner det seg virkelig utrolig mye mer når en kommer litt på innsiden.

Uansett, selv om det er streik skal vi reise ut på landsbygda og "leke" antropologer denne uken. Min klasse reiser til et sted som heter Argelia hvor vi skal forske i et reservat for en indianergruppe som heter Embera Chamí. Jeg kan ikke akkurat si jeg føler meg som en antropolog, men det kommer uansett til å bli interessant!

Diverse bilder

2008-10-13T11:57:00.000-07:00

Fersk nygrillet maiskolbe kan på ingen måte sammenlignes med hermetikk- varianten

I landsbyen La Ceja

Det lokale bakeriet

Fantastisk navn på et hotel!

Blomsteropptog i La Ceja

Noen som kan se jenta???

Julia og Lorena i Rionegro

Converse i utallige varianter!
El Hueco, Medellín

Parque de los deseos - Ønskenes park
Medellín

En colombiansk uke

2008-10-12T21:05:00.000-07:00

Først og fremst; bilder kommer i morgen, gidder ikke laste de opp i kveld.

I morgen er det to måneder siden jeg kom til Medellín. Mer tid skal det egentlig ikke til for å venne seg nokså greit til livet her. Faktisk så greit av jeg mesteparten av tiden glemmer litt ut hvor jeg er. Helt til en eller annen hendelse gjør meg bevisst på at jeg på ingen måte befinner meg i Norge. Denne uken har vert full av slike.

Uken begynnte med demostrasjoner på universitetet. De begynnte forholdsvis "rolig" på tirsdag, med fem-seks maskerte studenter sprang rundt og delte ut flyere med propaganda, og fyrte av et par "papabombas" (som lager betydelig mer lyd enn skade, men som kan høres nesten hver uke på universitetet). Onsdag fortsatte litt i samme dur, før det tok helt av på torsdag. En venninne ringte meg på formiddagen og fortalte at de hadde stengt av hovedinngangen til campus, og hele gata utenfor. Inne på området stod studentene og demostrerte (ikke flere enn ti stk) og fyrte av papabombas. På utsiden stod politiet og kastet inn tåregass. Universitetsområdene her til lands er frie områder, dvs at politiet og hæren faktisk ikke har lov å vise seg inne på området. (En kan jo tenke seg hvor mange FARC-folk som gjemte seg der inne når politiet jaktet på det verste for en del år tilbake). Opptøyene i seg selv var forsåvidt ikke farlige, men mest bare plagsomt når luften ble fyllt av tåregass. Jeg ankom uni en times tid etter det hele var avsluttet, og det var fremdeles vanskelig å puste. En liten del av meg var likevel litt skuffet over at jeg ikke fikk med med det som skjedde.... Grunnen til demostrasjonene var derimot en smule uklare. Noen snakket om den internasjonale Che Guevara dagen, noe som høres logisk ut siden UdeA er univestitetet der der de mest radikale på venstresiden holder seg. (Noe som etter min mening er betydelig bedre enn radikal høyre...)

De radikale venstre har også et annet tilholds-sted i byen. Parque el Periodista i sentrum er på kveldstids stappfull av folk (som for det meste kan kategoriseres som alternative...). På fredag kveld etter å ha vert på kino med to colombianske venninner gikk vi en liten runde oppom for å obeservere. Marihuanarøyken lå som en sky over parken, selv om politiet var høyst tilstedeværende. (Så til og med en politi med en joint, noe som ikke akkurat styrker min tiltro til politiet her til lands) Monika forklarte meg også at det eksisterer et hierarki i parken, hvor det er visse "gjenger" en helst ikke skal passere, og en skal holde seg langt unna hjørnet hvor dealingen foregår. I utgangspunktet var parken et sted der intellektuelle samlet seg for å diskutere. Selv om det fremdeles eksisterer en sterk politisk undertone, har stedet utviklet seg mer i retning et hengested med fri flyt av marihuana.

Fra demostrasjoner på morgenen på torsdag forandret Universitetet seg totalt til kvelden, med stor gratis-konsert. Ser ikke akkurat for meg flere tusen studenter dansende salsa og merengue til et tilnærmet danse-band så mange andre steder.

Lørdag fikk jeg med med Colombia tape mot Paraguay i en eller annen fotball-kamp. (På storskjerm på en pub, ikke stadion) Må ærlig innrømme jeg møtte opp mer for det sosiale enn selve kampen....

I dag har jeg og to andre vert på utflukt til diverse landsbyer i nærmorådet. I første landsbyen snublet vi over en eller lokal feiring, med marked og blomster-opptog og greier. Andre landsbyen vi var i er kjent for dessertene sine, noe som var grunn nok i seg selv til å reise dit! Tredje landsbyen skulle vi egentlig bare innom for å bytte buss, men endte opp med å bli der en time og to. Alt i alt en meget vellykket dag!

I morgen er det helligdag. Colombia har ekstremt mange helligdager.... Jeg har rommet for meg selv helt til tirsdag, så i morgen skal jeg bli hjemme og gjøre absolutt ingenting!

Tusen takk Universitetet i Bergen...#¤%#""#!

2008-10-08T15:50:00.000-07:00

Selv om det er så godt som obligatorisk med utveksling med mitt studie vil eg ikke akkurat si at UiB har vert videre hjelpsomme. Jeg måtte gå en del runder med dem før de motvillig ga fra seg den informasjonen de satt på når det gjaldt søknadsprosess m.m. Så når jeg endelig fikk opptaksbrev, forhåndsgodkjenning, og satte meg på flyet trodde jeg alt var i boks. Det var litt vel optimistisk.

Studiene må jo også godkjennes. Dette er noe som i utgangspunktet gjøres i ettertid. Men når jeg hadde valgt fagene mine her tenkte jeg pliktoppfyllende at det kunne vere greit å være føre var, så jeg sendte kursbeskrivelsene til Norge. I opptaksbrevet fra Universitetet her ble jeg informert om at jeg trengte 12 créditos (som tilsvarer 12 timer i uken). I tillegg kommer alt som skal leses og jobbes med utenom, som er nok til at folk som har spansk som morsmål sitter hele dagene på biblioteket.

Dermed følte jeg meg ganske så flink siden jeg klarte å henge med. Helt til jeg fikk svar fra Norge. Som i en nokså bestemt og midre hyggelig tone fortalte meg at de ikke godkjente noe under 20 créditos (altså 20 timer i uken)! De mente at det var det som ble sett på som et fulltids-studie i Colombia, og dermed også i Norge, og for å få godkjent utvekslingen måtte jeg være fulltids-student. En smule frustrert og småsint lekte jeg en hel dag med å pakke sekken, reise avgårde og la studier være studier. Men tanken på det voksende studielånet fikk meg ned på bakken igjen, så jeg gikk til ledelsen på Universitetet mitt her og ba om et dokument som beskrev hva det innebærer å være fulltids-student her.

De var noen betydelige antall hakk mer hjelpsomme en UiB, og skrev et utfyllende brev for meg. Dette brevet forklarte at alle studenter som tar 8 créditos eller mer blir regnet for fulltids-studenter. Dermed tenkte jeg at alt skulle være ok, og så til og med for meg at jeg kunne kutte ut et fag, slik at jeg kunne jobbe mer med de andre.

Men den gang ei. UiB var (ikke overraskende) ikke helt enige... De skulle være "snille" og godkjenne de 12 créditos jeg tok som 18 studiepoeng (av 30 jeg trenger i semesteret), men så helst at jeg leitet etter flere fag slik at jeg fikk 20 créditos.

De skulle bare visst hvor enkelt det er å melde seg opp i nye fag to måneder etter semesteret startet. Og når du stryker om du mister seks klasser er det vel ganske selvforklarende at det ikke er mulig å gjøre noe med... Noe som forsåvidt er like greit, for jeg har på ingen måte kapasitet til å ta 8 créditos mer. Til og med alle mine colombianske medstudenter blir sjokkert når de hører de krever 20 créditos av meg, noe omtrent ingen av de tar. Og det var jo også ekstremt hyggelig av UiB å fortelle meg det nå midt i semesteret, og ikke før jeg reiste....

Så da betyr det nok en gang ekstra arbeid på meg hjemme i Norge. Forrige gang var det jo min egen feil siden jeg var ute og reiste. Denne gangen er det hakket surere siden det ikke er min feil. Siden de minste fagene til UiB er på 5 studiepoeng betyr det altså 15 studiepoeng ekstra til våren igjen. Jeg vil også påstå at det er nokså diskriminerende av de å ikke godkjenne det som blir sett på som fulltids-studie her. Som om Universitetet i Norge skulle være mange hakk bedre enn her. Noe som provoserer meg når jeg tenker på hvor mange dyktige og hardtarbeidende studenter og professorer det er her! Colombia har faktisk et høyt akademisk nivå!

Selv om de har tatt fra meg en god del motivasjon, har jeg bestemt meg for å prøve å få gjennomført studiene her. Så da gjenstår det å se om jeg klarer å stå! Jeg tror stort sett jeg henger med i svingene, men foran hver innlevering har jeg som regel ingen anelse hva jeg skal skrive eller gjøre... I går hadde vi forresten en del-prøve. Siden ingen hadde fortalt meg at vi skulle ha prøve, hadde jeg heller ikke akkurat lest. Måtte dikte en god del, så har ikke så veldig lyst å få resultatet på den... Samtidig fikk jeg igjen resultatet på en annen del-prøve i dag, og fikk 3.8 av 5 mulige, et resultat jeg er storfornøyd med siden det er på spansk! Men det kan bli interessant å se det endelige resultatet...

En air condition-forkjølelse jeg tok med meg fra Guayaquil har forresten gjort at jeg har mistet stemmen. Igjen. Håper bare det ikke varer i tre dager som i sommer...

2008-10-05T15:25:00.000-07:00

Da var jeg hjemme igjen, etter to ukers eventyr! Skulle gjerne tatt turen om igjen om jeg kunne, men nå venter haugevis med arbeid på meg her i Medellín... Jeg skal nok alltids få reist mer seinere.

Ellers må jeg si at jeg virkelig kan anbefale å reise alene, i alle fall med fly. Da jeg skulle sjekke inn på flyet i Guayaquil lurte de på om det var meningen navnet mitt skulle stå på venteliste. Jeg sa at jeg ikke hadde noen problemer når jeg kjøpte billetten, og la et kort med One Pass-medlemskap på benken. Dermed fikk jeg i retur billetter på første klasse + en invitasjon til VIP-loungen! Desverre hadde jeg kun tid til å sitte der inne en halv times tid før flyet gikk. Og det viste sikkert lang vei at jeg aldri hadde vert inne på noen VIP-lounge før, for jeg kastet meg over all den gratis snacksen som en annen tulling, og prøvde å snik-fotografere... Moro var det i alle fall! Storkoste meg også med a la carte-meny og god plass på flyet!

Jeg har forresten mottatt første brev fra Norge i posten, takk mamma! Så i dag har jeg hatt en norsk søndag med norsk blad, radio1 over internett og grov frokostblanding fra supermarkedet (spinndyrt, men vert pengene!). Viste seg imidlertid at postmannen hadde litt problemer med å finne frem, så jeg har visst oppgitt feil adresse. Dermed prøver vi igjen. Nå vet jeg jo også at postsystemet fungerer finfint, og at det ikke tar lang tid! Dermed er det trygt å sende meg brev om noen lurte....

Carrera 81a, 34a
Laureles La Castellana
Medellín
Antioquia
Colombia

Litt bilder fra turen

2008-10-05T15:00:00.000-07:00

Julia og meg i San Augustín

Jhon og Lorena

Steinfigur (...) San Augustín

Plaza Grande, gamlebyen i Quito

Bananaspilt-is på Tutto Freddo i Cuenca

Åshild på Las Peñas i Guayaquil

Hjemme i Ecuador

2008-10-03T07:27:00.000-07:00

Siden so'ndag har jeg stort sett tuslet rundt i mine egne fotspor her i Ecuador. Etter en dag i Quito spanderte jeg paa meg litt luksus, og flydde ned til Cuenca. I Cuenca ventet det meg regn og skikkelig guffent vaer (og et superbillig, usannsynlig stygt hostel med kaldt vann i dusjen.brrrr) Vaeret neste dag var betraktelig bedre, og jeg gikk rundt og saa hva som hadde forandret seg de siste tre aarene. Nesten som om jeg o'nsker det skulle holdt seg slik som naar jeg bodde der. For eksempel har stam is-stedet vaart Tutto Freddo lagt ned... Heldigvis er det en annen Tutto Freddo like ved siden av (og det var vel strengt tatt ikke bruk for mer enn en...), saa jeg fikk spist den bero'mte banansplit-isen! Til almuerzo (lunsj) var jeg invitert til familien jeg bodde hos noen uker for tre aar siden. De hadde forsaavidt ikke forandret seg. Deretter dukket jeg uanmeldt opp paa do'ren til Edel, som ble "overrasket, men egentlig ikke saa veldig overrasket" av aa se meg der. Trivelig beso'k!

Onsdag fikk jeg nok av kulde og duskregn oppe i ho'den, saa jeg tok bussen ned til Guayaquil. Forsaavidt ogsaa paa et uanmeldt beso'k, selv om jeg hadde skrevet flere mailer om at jeg kom. (Internett hadde vert nede). Saa naa har jeg landet i den norske kolonien i Guayaquil, og driver omtrent aa strever med aa snakke norsk etter to maaneder med kun spansk... Her beso'ker jeg Aashild som er volunto'r (+ som alltid en del venner av venner, siden norge ikke akkurat er et stort land....). I gaar hadde vi den obligatoriske runden paa Malecon og Las Peñas med yougurt paa Yogurt Persa og turer innom t-skjorte butikkene. (Vi spiste forsaavidt ikke paa McDonalds der vi alltid satt ved det samme bordet Maria...). I dag gaar turen innom San Marino, etter fellesfrokost paa Casa, i etter min mening luksurio'se omgivelser (og myke senger!)

De fo'les godt aa vaere hjemme i Ecuador igjen, men jeg gleder meg til aa reise hjem til Colombia igjen i morgen! Et godt tegn!
Bilder kommer naar jeg kommer meg hjem og faar lastet opp bildene fra kamera mitt.

Gjennom geriljaland...

2008-09-28T15:02:00.000-07:00

Nariño er i Colombia kjent for aa vaere et av gjemmestedene til geriljaen. Nariño er ogsaa no'dvendig aa reise gjennom for aa komme til Ecuador. Dermed var jeg litt smaaskeptisk fo'r jeg la ut paa reisen. Opp til flere hjelpsomme colombianere ringte baade politi og busselskaper fo'r jeg reiste for aa ho're hvordan det stod til (omtrent som aa sjekke vaervarselet fo'r en reise i Colombia tydeligvis). Jeg fikk i alle fall klarsignal til aa reise, og saa ikke saa mye som en eneste gerilja-soldat paa hele veien. Soldater derimot manglet det ikke paa. Ikke mindre enn fem ganger i lo'pet av en dag jaget politiet oss ut av bussen for aa ransake baade oss og bagasje. Det er jo ikke uvanlig paa dette kontinentet, men begynnte aa bli litt smaalei etter gang nr 3.... Dessuten er jeg litt i tvil om ho'y tilstedevaerelse fra politiets side er et godt tegn... Uansett, naa har jeg reist der, og har ingen planer om aa dra tilbake med det fo'rste!

Reiste altsaa tirsdag, fremdeles litt smaasyk, sammen med to arkeologer og to arkeologistudenter til San Augustín, som er saann ca Mecca for arkeologer. Var forsaavidt interresant, men etter en dag og to med steinfigurer og gamle gravsteder holdt det for min del. Var nesten mer interresant med den lille turen jeg hadde innom det lokale sykehuset i San Augustín... Er heldigvis frisk naa, men jeg kan love dere at amo'ber ikke kan anbefales, og er saann ca det verste jeg har vert borti saa langt. (Saa naa kan dere faa lov aa synds enda litt mer synd paa meg...)

I gaar sa jeg hadet til Julia, Steffi, Lorena og Jhon (det skrives faktisk slik i Colombia!) i Pitalito og la ut paa min egen lille reise. Dersom noen er ute etter ekstremt eventyr og er fan av ekstremsport kan turen mellom Mocoa og Pasto i Colombia anbefales... Jeg skal definitivt ikke reise der igjen, det er jeg bombesikker paa! I en stor og tung buss kjo'rte vi opp over bratte fjellsider paa en smal smal smal grusvei, uten noen form for sikring i ca fire timer. Mesteparten av tiden jeg saa ut vinduet saa jeg rett ned flere hundre meter, og jeg fo'te hele veien at jeg kjente ene hjulet til bussen miste veifestet... Dermed satt jeg aa stivholdt meg i setet foran hele tiden. Ikke at noe som helst hadde hjulpet der om det hadde skjedd noe.... Omtrent i hver sving passerte vi kors, som tydet paa at noen hadde omkommet der. En gang stoppet vi og tente et lys ved et kors. Kan ikke vaere mange dagene siden den ulykken... Landskapet og utsikten saann ellers fra bussvinduet var det derimot ingenting aa si paa, maa vaere en av de mest spektakulaere utsiktene jeg har hatt i mitt liv. Men neste gang skal jeg spo're meg litt rundt fo'r jeg setter meg paa bussen. Heldigvis hadde vi en flink sjaafo'r som kjo'rte utrolig rolig hele veien. Det er ikke en selvfo'lge her.

Dermed ankom jeg Pasto overlykkelig og utslitt, for aa fortsette til Ipiales og krysse grensen til Ecuador samme kveld. I halv 8 tiden i gaar kveld tuslet jeg alene og lykkelig over grensen til Ecuador! I Tulcan skeiet jeg ut med hotell (7 dollar!) med eget bad og tv, fo'r jeg satte meg paa bussen til Quito tidlig i dagmorges. (Etter aa omtrent ha blitt revet i to av to konkurrerende busselskap...) Turen Tulcan-Quito gaar gjennom et aldeles utrolig landskap, og veiene er fine, saa det anbefales paa det sterkeste aa ta turen!

Saa; jeg er altsaa tilbake i Ecuador, for tredje gang! For o'yeblikket sitter jeg paa papaya.net i Mariscal Sucre for spesielt interreserte! Tidligere i dag var jeg innom Quicentro. Herlig aa vaere tilbake i kjente stro'k! Hele veien driver jeg ubevisst og sammenligner Colombia og Ecuador. Forelo'pig uten noen klar vinner... Colombia er definitivt paradis for beckpackere, med MYE uoppdaget, og stor sjangs for at du slipper aa traakke i gringo-fotspor hele veien. Men likevel var det herlig aa komme til Quito og ikke vaere den eneste med blondt haar, og kunne spise internasjonal mat! Alt har sine for- og bakdeler.

Planen videre er aa reise til Cuenca i morgen, for aa etter hvert fortsette til Guayaquil. Flyr hjem alt paa lo'rdag, saa har ikke all verdens tid. Finnes forresten ingen direkteflyvninger mellom Colombia og Ecuador etter den lille krangelen de hadde i vaar, saa paa lo'rdag maa jeg innom Panama... En ting at de er uvenner, men litt vel dro'yt aa bare kansellere alle direteflyvninger??Sier en del om dette kontinentet.

Naa skal jeg ut aa finne noe aa spise blandt alle de fantastiske restaurantene her i byen!

Grillings

2008-09-22T18:12:00.000-07:00

Noen få, (og egentlig ikke spesielt bra) bilder fra grill-festen på fredag.
Jeg er nesten helt frisk, og i morgen reiser jeg på tur, unasett!

Gaby

Meg og Karla

Chef Angelo ved grillen

Karla og Andrés

Småsyk....

2008-09-21T17:50:00.000-07:00

Etter to dager med feber, liggende i sengen min som er omtrent like myk som murgulv med tynn overmadrass (er visst sånn de vil ha det her til lands...) prøver jeg med dette vakre bildet å fiske etter litt sympati hjemmefra....

Egentlig er dette strangt tatt ikke det verste stedet å være syk, med 14 personer som henter salte kjeks og cola til meg, en "matmor" som lager kyllingsuppe, og to mexikanske legestudenter som er overbegeistret over å ha en pasient, og som måler puls og blodtrykk og feber og jeg vet ikke hva en gang i timen (jeg mener, jeg har kun feber!)

Mest er det bare kjedelig. Og jeg måtte stå over alle planene jeg hadde for helgen... Håper virkelig jeg er i form til å dra på tur om halvanna døgn, for det skal jeg unansett!

Eje Cafetero

2008-09-16T12:29:00.000-07:00

I helgen var jeg på nytt ute på tur. Fantastisk å kunne pakke sekken og dra, selv om det kun var for en helg! Jeg og Julia reiste til Eje Cafetero, hvor de dyrker mesteparten av den berømte colombianske kaffen. Egnetlig hadde vi tenkt og bare dra, finne et hostel og se det litt an hva vi fant på. Men det var señora Gaby i huset mitt ikke enig med. Hun har nemlig en søster som bor der. Så hun ringte dit, og satte Gloria, mannen Jorge og Jose på 8 i sving meg å undersøke alt vi kunne gjøre i området. Og da vi kom frem med bussen stod de på terminalen og ventet på oss, og fraktet oss den den lille hytta si utenfor byen hvor de bor. Et helt fantastisk sted, hytta var pitteliten, men med en terasse utenfor med en uskrivelig utsikt! I hytta bodde også den lille hunden Luna som fulgte oss i hælene hele helgen.

Lørdagen tilbrakte vi i de varme kildene utenfor Santa Rosa. På kvellen grillet vi utenfor hytta. På menyen sto blandt annet grillede grisetarmer. Måtte smake en liten bit, og selv om de smakte som bacon holdt den biten for meg... ( hakket verre er likevel Mondongo, en suppe de lager her, av kumage, som jeg ikke hadde sjangs å få i meg).

Søndag reiste vi til Parque Nacional del Café. Siden nasjonalpark de aller fleste plasser betyr et område der de tar vare på naturen var det omtrent det vi så for oss. Mer feil kunne vi ikke tatt, parken viste seg å være en fornøyelsespark! Ikke akkurat det vi hadde sett for oss, men det er lenge siden sist jeg har ledd så mye som i den parken... Siden vi hadde betalt for en billett der alt var inkludert måtte vi benytte oss av det til det var verdt hver eneste peso!
Vi tenkte også at i løpet av en tur til Eje Cafetero var det obligatorisk å drikke kaffe. Så vi leitet hele dagen etter kaffe. Først en time før vi måtte dra snublet vi over et sted de solgte kaffe.... Litt ironisk siden vi var i en kaffe-park... Beliggenheten til kaffebaren (utsikten) og kvaliteten på kaffeen derimot var det derimot ingenting å si på!

På mandag skal jeg på nytt ut å reise. Først til San Augustín sør i Colombia. Noen arkeologer med tilknytning til Uni skal ned og grave litt, og inviterte meg. Og jeg sier ikke nei til å dra på tur! San Augustín (og Tierradentro) er et sted hvor det, etter det jeg har forstått, er en haug med statuer i Påskeøya-stil (dvs en god del mindre) som de ikke vet hvem som har laget. Blir sikkert interessant! Dessuten er arkeologi og antropologi under samme departement på Uni, så da er jo også turen relevant for studiene mine....
Eller en liten uke der fortsetter jeg med buss til Ecuador! Litt i tvil hva planene blir videre der, men skal i alle fall innom Guayaquil og Cuenca!

Ellers henger jeg stort sett med i svingene på skolen. Forrige uke ga læreren oss et stort arbeid siden hun ikke kunne møte opp til timen. Da jeg sa jeg hadde lest alt hun ba oss om i dag ble hun overrasket... Som om hun ikke hadde forventet at noen av oss kom til å gjøre det hun ba oss om...
Timen i dag begynnte forresten kl 8. Dermed var jeg der kl 8. Og satte meg til å vente utenfor. Alene. Etter 5 min dukket en annen student opp. Etter 5 min til kom læreren, men siden rommet var låst, og en annen person hadde nøkelene, gikk hun for å kjøpe kaffe. Etter 5 min til kom personen med nøklene, og etter enda 5 min kom læreren tilbake. Og vi begynnte timen, ca halv 9. Siste studenten dukket forresten opp kl 10. Men da måtte vi avslutte forelesningen pga et møte. Egentlig skulle den vare til kl 12. Dermed fikk vi omtrent en times forelesning. Ikke at jeg hadde noe i mot det, for alle del!

Bilder fra Eje Cafetero

2008-09-16T11:20:00.000-07:00

Yo amo Colombia!

2008-09-08T19:59:00.000-07:00

Tiden flyr. Plutselig har jeg vert over en måned i Colombia! Hver dag opplever jeg nye ting som gjør meg enda litt mer fascinert av dette landet. Og hver dag vokser listen over ting jeg må få gjort og sett. Plutselig er et halvt år utrolig lite tid...

På lørdag var jeg og Julia, en tysk venninne, på utflukt til en landsby et par timer utenfor Medellín. Egentlig skulle noen av mexikanerne fra huset være med og, men da jeg prøvde å vekke dem i 6-tida på morgenen for å dra hadde de visst ombestemt seg...
Bildene under er fra denne vakre landsbyen i dette vakre landet!

Søndag ble jeg med Julia og en annen tysk, Elise, opp til Barrio de las Flores, en bydel langt oppe i fjellsiden, men som likevel tilhører Medellín. Der oppe har de bygd en haug med blokker, hvor de har plassert en massevis av fattige mennesker som tidligere bodde i treskur rundtomkring. I utgangspunktet en fantastisk god plan! Leilighetene er riktignok små, men blokkene er et utrolig mye bedre alternativ en de hadde tidligere. Problemene er likevel mange. Dette området ligger langt unna sentrum, dermed er det fort dyrt for disse menneskene å reise til jobb. Blokkene ble bygd for tre år siden. Først i år fikk de offentlig transport opp dit. De har også "glemt" å bygge butikker, skoler, helsevesen og ellers alle andre tilbud. Og siden de ikke har noe som helst fritidstilbud, og arbeidsledigheten er høy, blir omtrent alle gutter i alderen 15-25 år hengende rundt i området uten å ha noe å gjøre. Som igjen fører til kriminalitet. Til nå har det gått noenlunde greit der oppe, fordi det der som alle andre steder i dette landet går væpnet politi rundt og passer på (sitter en på hvert gatehjørne utenfor huset vårt og) Og sånn at det skal se "rent og pent" ut gir de bøter til alle som tørker klær utenfor vinduene sine (!). Da vi kom opp der søndag fikk vi imidlertid høre at en mann var blitt drept der lørdag kveld. Vi snakket med forskjellige folk, som alle fortalte forskjellige ting. En dame sa hun hadde hørt noen snakke om at de ville drepe noen for å ta penger. Litt i tvil om dette stemmer. Men i og med at de fortsetter å bygge flere av disse blokkene for å stue enda flere folk inne, uten å tenke på alt det andre de har bruk for der oppe, ser det ikke så alt for lyst ut for området.
Grunnen til at vi var der oppe var for å hjelpe til med et prosjekt for barn som skal motta 1.kommunion (?) i den katolske kirken. Det vi skal gjøre er å leke med dem, og lure inn litt små ting om vennskap, respekt, enkelte ord på engelsk osv. Litt i tvil når vi kommer i gang, for på søndag ble det visst plutselig ikke noe av... Så vi får se, tanken er god i alle fall!

Og ang det drapet er det på ingen måte videre farlig å ferdes der oppe. I alle fall ikke på dagtid. Det er ikke mange årene siden bussene som går rundt i byen ble stoppet på vei inn i et område med beskjed om å snu fordi "i dag driver de og dreper folk der inne". Forandringen fra den tiden er radikal, noe sånnt ville aldri skjedd i dag. Men om en ikke ser stort til konflikten som har vert, (som delvis fremdeles eksisterer) lever den igjen i historiene til folk. Og det er utrolig hvor mange som har historier folk har når jeg begynner å snakke med dem. Mange ting har jeg blitt advart mot å fortelle andre mennesker.

Som sagt flyr dagene avgårde. Og jeg tilbringer mye tid på universitetet, ettersom det plutselig gikk opp for meg at jeg faktisk må jobbe litt mens jeg er her... I dag reiste jeg kl 8 og var hjemme igjen 8 på kvelden. Det betyr nødvendigvis ikke at jeg satt på biblioteket hele den tiden...

Har ellers mange spennende planer for ukene fremover, som inneholder sånn ca hyttetur, ekskursjon men noen arkeologer, mest sannsynlig en tur til Ecuador, helgeutflukt til Eje Cafetero (området de dyrker kaffe), "skoletur" med ene faget hvor vi skal være "orntlige" antropologer osv. Sånn ca i alle fall. Planene forandrer seg hele veien... Innimellom skal jeg selvfølgelig studere litt, for all del...

Colombia anbefales forresten på det sterkeste!

Bilder fra Jardín

2008-09-08T19:25:00.001-07:00

Post?

2008-09-02T12:29:00.000-07:00

I går snublet jeg over dette stedet her. I mangel på noe annet å gjøre tok jeg med meg kamera å satte meg på en tilfeldig buss. Bussen tok meg med rundt forbi mange steder, men til slutt endte jeg opp i strøket der overklassen bor, rett ved siden av et gigantisk kjøpesenter i amerikansk stil. Kjøpesenteret kunne blandt annet tilby denne fantastiske utsikten!
Jeg bor omtrent rett ovenfor den grønne åsen dere ser midt på og litt til høyre på bildet.
Å så; for å sende post til dette stedet kan dere bruke følgende adresse;

Navnet mitt
Carrera #81A 34-22
Laureles La Castellana
Medellín
Antioquia
Colombia

Alle som sender meg noe får et kort fra eksotiske Colombia! (så sant postvesenet vil samarbeide!)
Jeg venter spent....!

Bilder fra el Peñol

2008-08-28T09:43:00.000-07:00

Penger og sånn...

2008-08-25T16:41:00.000-07:00

Mulig det ser ut som om dette er en 50 millioner lapp, men mil på spansk betyr tusen, dermed er det "bare" er 50 tusen lapp. Likevel er jeg i lokal valuta mangemillionær.
Etter noen uker her har jeg blitt vant til å dele ut tusenlapper i hytt og vær. En krone er her verdt ca 350 pesos, ikke akkurat et enkelt regnestykke, så jeg har veldig ofte ikke peiling på hva jeg betaler... En busstur hvorsomhelst i byen koster meg 1200 pesos. Noe som da egentlig bare er litt over 3 kr, men føles som mye mer... Om jeg hadde tatt taxi til universitetet i stedet for buss, ville det ha kostet meg ca 8000 pesos, noe jeg aldri ville funnet på å gjøre, for det er jo spinndyrt....

Jeg har altså såvidt begynnt på universitetet. Bestemmte meg for å bare møte opp en dag, for å se om noen kunne gi meg litt klarere informasjon. Og jeg klarte å mase meg til en dag og et klokkeslett, etter mye frem og tilbake og x antall spørsmål....
Så nå har jeg sånn ca oversikt over hvilke fag jeg skal ta. Dvs at jeg har meldt meg opp i seks fag selv om jeg kun trenger tre. Bare sånn for sikkerhets skyld, tilfelle noe skulle skjære seg. Skal visstnok være lettere å droppe fag enn å melde seg opp i nye. Og jeg tviler ikke, siden det ikke akkurat var lite papirarbeid å melde seg opp i første omgang.

Har også blitt kjent med tre tyske jenter. Vi tre representerer sånn ca utvekslingsstudentene ved UdA. Bortsett fra ca 15 mexikanere, hvorav omtrent halvparten bor i mitt hus. (Har enda ikke helt oversikt over hvor mange vi er her, men det begynner å komme seg!). Men var utrolig greit å treffe noen andre som skjønner at det ikke alltid er like lett å finne ut av ting her (så dermed har vi hjulpet hverandre) og som forstår at det kan være slitsomt å hele veien snakke et annet språk, ikke alltid kunne si det en vil og ikke alltid forstå. Selv om vi snakker spansk sammen (siden min tysk er meget begrenset) er det utrolig hvor mye kulturell kontekst har å si....
Etter å ha snakket flere studenter som er her fra byen, har jeg også funnet ut at los paisas er hakket enklere å forstå en mexikanerene. Eller los costeños og las cucuteñas... Så jeg er optimistisk med tanke på språket!

Ellers begynner jeg å bli kjent med de jeg bor med, og hadde en super dag i går da vi dro på tur så godt som hele gjengen(minus 4 stk). Gaby hadde leid en minibuss, og pakket ned mat til hele dagen++. Det eneste vi trengte å gjøre var å betale, og møte opp kl 5 på morgenen... Dro først til El Peñol, en 200 m høy stein som visstnok er en viktig turistatraksjon i Colmbia. Som jeg aldri hadde hørt om før. 644 trappetrinn førte oss opp til toppen av steinen og en utrolig utsikt!
Deretter dro vi til en elv hvor vi badet, og Gaby serverte almuerzo (lunsj/middag), og et glass whisky til hele gjengen. Etter en dag i solen her oppe i fjellene var alle sammen solbrendt, utenom meg som har lysest hud av alle. Hah! Må le litt av hvor mye oppstyr de lager av å være solbrent.

Bilder fra turen kommer!

Bilder fra Medellìn

2008-08-19T17:00:00.001-07:00

Gaby med so'ndagens almuerzo: bonner, bacon, plàtano (matbanan) , ris og salat med tomat, ro'dlo'k og avocado

Sengen min til venstre og Nellys til ho're. Hvor min staar er det egentlig et skap. Som det ikke gaar an aa komme inn i uten aa flytte sengen min...

Her sover mannen under trappen.....

Nelly og meg

Moises, Robin & Jesùs David (mexico,mexico,colombia)

Gaten jeg bor i

Sentrum Medellìn

Studere???

2008-08-19T16:19:00.000-07:00

I dag skulle jeg egentlig begynne paa skolen. Fo'rst skulle en mann fra universitetet komme aa hente meg og Karel,en mexikansk jente som bor i samme huset, for aa dra aa ordne med cedula (identifikasjonskort) Han skulle komme "por la mañana" , en gang i lo'pet av morgenen.

Saa jeg var klar klokken 9. Klokken 10 var han fremdeles ikke kommet, saa Karel ringte universitetet (pro'ver forelo'pig alt jeg kan aa unngaa telefonsamtaler paa spansk....selv om det gikk veldig fint den gangen jeg var no'dt aa ringe..) I alle fall fikk Karel til svar at han ikke kom i dag likevel, men i morgen. Men at han skulle komme klokken halv 12 i dag , og hente oss for aa ta oss med paa en omvisning paa universitetet.

Saa jeg var klar igjen kl halv 12. Men da sa señora Gaby at det ikke kunne stemme, fordi 12-14 er lunsjpause paa universitetet, og Karel maatte ha tatt feil mellom 12 og 14 (som paa spansk er dos og doce, noe som forsaavidt kan ligne ganske mye)

Klokken halv 2 var jeg igjen klar til aa dra. Noe jeg forsaavidt hadde vert hele dagen. Klokken halv 3 var fremdeles ingen kommet. Klokken 3 ringte de fra universitetet og lurte paa hvorfor vi ikke hadde dukket opp..... Jeg fikk aldri med meg hva som gikk galt, siden jeg ikke hadde snakket med noen, bare ventet paa aa dra hele dagen....

Siden det var Karel som snakket med dem paa telefonen, ble hun fortalt at hun maatte vaere der klokken 8 i morgen tidlig. De sa ingenting om jeg ogsaa skulle vaere der. Eller naar jeg eventuelt skal begynne.... Jeg er forvirret.... Dessuten, saa de heller ingenting om naar vi skal paa immigrasjonskontoret i morgen. Eller om vi i det hele skal dit.... Jeg lurer nesten litt paa om jeg i det hele tatt er student her.... Jaja, i morgen er en ny dag, saa jeg faar pro've paa nytt!

Ellers pro'ver jeg veldig hardt aa venne meg til livet i galehuset. Mesteparten av dagen gaar jeg egentlig aa o'nsker meg et rom jeg kan gaa inn paa og lukke do'ren, uten at noen kommer inn. Sikkert fordi det rett og slett er umulig. Men ogsaa fordi det er rimelig slitsomt aa hele veien maatte konsertrere seg om aa snakke spansk, uten aa kunne ta pause, fordi det alltid er noen der som snakker til meg!

Her en dag oppdaget jeg at det sover en mann under trappa.... Etter aa ha spurt meg en del rundt fant jeg ut at det er broren til Gaby, og naar jeg tenker meg om har jeg sett han koste gulvene. Saa da tenkte jeg at han sikkert ogsaa bodde i huset og hjalp til. Men i forigaars presenterte han meg for konen og barna. Og jeg er ganske saa sikker paa at de ikke bor i huset. Saa dermed har jeg rett og slett ingen anelse om han bor der, og det fikk jeg heller ikke noe klart svar paa naar jeg spurte en av de andre. Men han sover i alle fall under trappen av og til!

Ellers fikk jeg innblikk i ekte latinamerikansk kultur i helgen. Lo'rdag kveld skulle vi ut og danse, noe jeg tenkte ho'rtes ok ut. Og det var ganske go'y, bortsett fra at de skulle laere meg aa danse vallenato og cumbia,som er colombianske spesialiteter, og ikke akkurat lett aa laere for en stakkar nordmann som ikke har danset siden fo'r hun kunne gaa slik som resten av gjengen har...

So'ndagen serverer Gaby bare et maaltid, almuerzo midt paa dagen. Dermed annonserte noen av guttene at de paa kvelden fo'rst skulle paa katolsk messe, og deretter ut og spise om noen ville vaere med. I utgangspunktet overrasket det meg litt at disse wannebe macho mexikanske og colombianske guttene skulle i kirken. Men jeg tenkte det ho'rtes interressant ut, saa jeg ble med. Det hele forelo'p paa fo'lgende maate; Vi gikk inn i kirken. Alle sammen korset seg sikkert fem ganger. Minst. Vi satt oss ned. Alle korset seg minst like mange ganger. Alle reiste seg. Og korset seg igjen. Aa saa gikk vi for aa spise. Og det var absolutt ingen svar aa faa naar jeg pro'vde aa spo'rre "skulle dere ikke paa messen???" Vel, formaalet deres var nok kun aa kvitte seg meg sin katolske samvittighet, og her til lands hjelper det tydeligvis aa korse seg....

Locombia

2008-08-14T14:30:00.000-07:00

Naar jeg ankom Medellìn i gaar kveld fo'lte jeg virkelig Colombia levde opp til ryktet sitt som det gale landet (Colombia-Locombia). Jeg ble dumpet ned i et hus, hvor jeg tydelig skal bo, der det vrimlet av mennesker, og jeg skjo'nnte fint lite av hva som foregikk.

Det viser seg at "rommet" som var reservert til meg, er en seng i et hjo'rne (der det egentlig ikke er plass til en seng) og to hyller i et skap, i et lite rom jeg deler med to andre. I et hus (som forsaavidt er mindre enn et "normalt" hus) der det bor saann ca 12 andre studenter, trykket sammen paa et meget lite areal... Og en aapen do'r politikk... Señora Gaby er eieren av huset, en stor liten dame, som ogsaa bor der og organiserer galskapen. Fikk et aldri saa lite kultusjokk kan en si....

Etter noen timer i huset begynnte jeg aa forstaa at det fantes et slags system. For en dro'y tusenlapp i maaneden betaler jeg for aa bo der, mat, klesvask og husvask. Saa jeg trenger praktisk talt ikke aa gjo're noe.

Bortsett fra aa vaske tallerken min etter maten. Mat blir servert tre ganger til dagen, ferdig tilberedt paa 13 tallerker paa kjo'kkenet..... Og naar det gjelder klesvask faar vi lov aa vaske et antrekk til dagen.

Deler rom med to veldig hyggelige jenter, Karla fra Colombia og Nelly fra Mexico. Jeg faar i alle fall snakket spansk saa det holder! Mesteparten av de som bor der er fra Mexico (saa det er ikke uten grunn de kaller huset for den mexikanske ambassaden i Colombia). Utenom oss tre er resten gutter. Men tror det skulle komme enda en mexikansk jente i dag. Forstaar ikke helt hvor det er plass til henne men...

Opplegget er forsaavidt veldig greit, og paa denne maaten er det i alle fall enkelt aa bli kjent med folk! Men tror det kan bli en smule slitsomt for en introvert stakkar... Er do'dstro'tt etter under et do'gn i huset... Saa jeg gikk ut for aa finne internett naa bare for aa faa "slappet litt av"... Men jeg venner meg nok til aa bo saann!

Nelly tok meg med ut en liten tur i formiddag for aa gjo're meg litt kjent i omraadet. Noe som desverre ikke hjelper meg saa mye saa lenge jeg ikke har noe kart. Noe som er omtrent umulig aa faa tak i i denne byen. Fannt noe som minner om et kart, men uten gater...

Jeg skal klare aa finne det gigantiske supermarkedet rett borti gata, og ta bussen eller metroen til sentrum. Saa faar jeg se om jeg finner frem til universitetet paa sikt!

Naa maa jeg gaa om jeg skal rekke dagens siste maaltid oppe i galehuset...

La forresten ut noen bilder fra New York og Amazonas, se under!

Bilder fra Amazonas

2008-08-14T14:04:00.000-07:00

Meg og Matheo
Snikfotografering av de lokale.......

Gladys og Celmira

El corazón de la selva

I hengeko'a paa lodgen, kunne blitt der en stund

De rosa delfinene var ikke saa lette aa ta bilder av, men de saa omtrent saann ut!

Bilder fra New York

2008-08-14T13:47:00.000-07:00

Frokost!

M&M world

Macy's = fullstendig kaos

Empire state building

Las tres fronteras

2008-08-10T16:37:00.000-07:00

I dag gikk jeg over grensen til Brasil. Det tok meg ca ti min som jeg tenkte. Egentlig var ikke Brasil saa veldig forskjellig fra Colombia. Bortsett fra at alt stod paa portugisisk og ikke spansk. Ellers var det ikke stort mer aa se der enn her...

Jeg er altsaa fremdeles i Leticia inne i Amazonas. Akkurat naa fo'ler jeg meg nesten litt stuck her inne, siden jeg pro'vde aa bytte flybilletten min tilbake til Bogota til en dag tidligere, noe som ikke gikk. Siden det ikke finnes veier i omraadet kommer jeg meg ingen vei, og dermed gaar jeg nesten litt paa veggene. Fordi jeg er no'dt til aa vaere her, ikke fordi det er saa ille aa vaere her, for all del! Konsekvensene blir bare at jeg maa henge en til dag ved bassenget til hotellet der "de som ikke er fullt saa rike som de aller rikeste" bor. (Der jeg har raad til aa betale for aa henge...)

Jeg kom meg aldri paa den lange turen inn i jungelen jeg hadde mest lyst til. Flesteparten av turistene her i omraadet er overklassen fra Bogota som gjerne vil ha alt servert paa gullfat. Dermed var jeg den eneste i hele byen som kunne tenke meg en saann tur, og siden jeg verken har raad eller lyst til aa dra alene inn i bushen med en guide, ble det ikke noe av.

Men jeg har faatt sett traer saa det holder! Og rosa delfiner, i massevis! (noe som det desverre er vanskelig aa faa tatt bilder av, men jeg har sett dem altsaa!) I forgaars tilbrakte jeg dagen i Peru, altsaa den peruanske delen av Amazonas. Sammen med fire australere og en colombianer (noe som gjorde meg rimelig spraakforvirret...) dro vi et par timer inn i jungelen med baat, inn til en alddeles fantastisk nydelig lodge ved en innsjo'. Derfra gikk vi et par timer videre inn, og fisket etter piraña i en innsjo', som forsaavidt ogsaa var full av caymaner... I en liten vinglete kano. Uten redningsvest. Ikke at det ville ha reddet oss fra alle de midre hyggelige dyrene i innsjo'en, men likevel....

Tilbake til lodgen fikk vi servert lunsj. Og etter noen timers vandring med gigantiske gummisto'ler (som vi virkelig ikke trengte etter min mening siden det er to'rkeperiode her for o'eblikket) i tropisk varme og over 90% luftfuktighet, gjorde jeg den feilen aa spise lunsj uten sko paa. Uten aa tenke paa at mine ankler og fo'tter ikke var dekket av myggspray, som resten av kroppen min. Det resulterte i at beina mine er aldeles spist opp. Til og med under beina har jeg myggstikk!!! Haaper bare colombianerene har rett i at malaria ikke er noe aa bekymre seg for her i omraadet, og at lonely planet boka (som visstnok tross alt er forfalsket) har feil...

I gaar hang jeg med overklassen, paa en orntlig pakke-tur! Litt fordi det var eneste alternativet, og litt for aa se hvordan det var. Nesten som et lite antropologi-prosjekt! Endte opp med aa tilbringe dagen sammen med to so'stre i 60-70 aara, Gladys og Celmira, som tydeligvis har hatt sin andel plastiske operasjoner, og hadde mer enn nok sminke trykt i trynet midt inni jungelen... Men de var utrolig festlige! De sa virkelig absolutt alt de tenkte, og var utrolig oppsatt paa aa dra meg med seg hele dagen, to skritt etter dem, saa jeg skulle slippe aa gaa alene... (noe jeg i utgangspunktet trivdes helt greit med) Paa slutten av dagen skrev de ned telefon-nummerene sine til meg, (med en eye-liner) slik at jeg kunne ringe dem og bo hos dem neste gang jeg er i Bogota. Nesten saa jeg leker litt med tanken aa faktisk gjo're det, bare for aa se hvordan det er.... Kunne vert interessant!

Utflukten i seg selv var mer eller mindre ok. Fryktelig turistifisert. Det verste var da vi skulle beso'ke "de innfo'dte", der vi mo'dte opp i en liten landsby der de lokale kvinnene hadde kledt seg opp i sine tradisjonelle klaer og danset sine tradisjonelle danser, og saa ut som om de kjedet livet av seg... Hele opplegget var bare tragisk, og jeg satt der og var flau paa deres vegne, og paa mine egne for at jeg faktisk satt der aa saa paa dem. Og saa lurte jeg litt paa om de dansene og sangen og klaerne virkelig var noe ekte fra deres kultur, eller bare en slags "invented tradition" som de hadde diktet opp til "aere" for oss. Var glad da vi dro derfra igjen, fo'lte bare vi kom der aa invaderte deres privatliv i landsbyen. Skal vedde paa de tenkte sitt om oss turister....

Ellers var det ganske saa interresant aa ho're hva overklassen mener om politikken i landet. De fleste hyllet de colombianske soldatene paa sammen maate amerikanere hyller sine soldater i Irak. Litt vittig, siden den colombianske haeren mer eller mindre er betalt av USA.... Det virker imidlertid som om de faerreste sympatiserer med FARC. I alle fall saann utad... FARC-geriljen har jeg foro'vrig ikke sett noe til her inne, saa de befinner seg nok et annet sted i jungelen.....

Tirsdag reiser jeg tilbake til Bogota, og onsdag til Medellin. Blir interessant aa se hvor jeg skal bo dette halvaaret!

Bilder kommer som sagt naar jeg kommer meg til et sted med hakket raskere internett!

Endelig...

2008-08-05T13:42:00.000-07:00

...etter flere aars reising frem og tilbake med fly ble jeg tilfeldigvis oppgradert til buissness-class! Paa flyet fra New York til San Jose maatte de bytte setet mitt fra rad 21 til rad 3, fordi en familie skulle sitte sammen eller noe i den dur. Da vi skulle gaa ombord ropte de opp "buissness-class, rad 1-3". Jeg ble selvfo'lgelig staaende aa vente til slutt, fo'lte ikke jeg kunne gaa foran ko'en sammen med buissness-class. Men naar jeg kom inn paa flyet viste det seg jammen meg at det var der jeg skulle sitte! Fo'lte vel egentlig at jeg ikke paaset helt inn der sammen med alle de overpyntede latinamerikanske overklassedamene, men kan fort venne meg til aa faa a la carte-mat og ha god plass paa flyet. Var litt nedtur aa bytte fly i San Jose...

Jeg har altsaa kommet meg til Colombia. Landet i Bogota i gaar ettermiddag, en smule satt ut av aa lande paa 2400 meters hoyde i naermere 30 varmegrader. Heldigvis forsvant baade hodeverk og kvalme etter 10 timers so'vn...

Jeg ble ikke i Bogota stort lengre enn over natta, i dag tok jeg fly til Leticia i Amazonas. Om jeg gaar i ti min er jeg i Brasil, og om jeg tar baat i ti min er jeg i Peru. Eller noe slikt. Har ikke faatt sett meg om enda, men har en uke her, saa regner med aa bli kjent med stedet... Har planer om aa komme meg enda lenger inn i jungelen snart, for Leticia er en litt sto'rre by enn jeg regnet med, og er egentlig et saannt sted jeg ikke hadde giddet aa stoppe om jeg hadde tatt bussen forbi... Og naar jeg fo'rst befinner meg i Amazonas kunne jeg tenkt meg aa i det minste sett litt traer!

Spiste middag paa det fo'rste og beste stedet jeg fant. De hadde selvfo'lgelig ingen meny, men hun som jobbet der ramset opp en menge retter med lokale navn jeg aldri hadde ho'rt om fo'r. Hadde ikke vert saa dumt med en meny. Hun foreslo det billigste de hadde siden jeg spurte etter dagens "almuerzo", noe som ho'rtes ut som kotelett. Ble derfor litt overrasket naar hun kom med suppe (der det for'ovrig var hele kyllingfo'tter oppi), men hovedretten ble servert like etterpaa, sammen med en hel mugge juice. Hadde glemt ut den latinamrikanske skikken med suppe fo'rst. Ingenting er som almuerzo!

Pro'vde aa laste opp bilder noen bilder fra New York her (noe som forsaavidt fo'les som en hel verden borte for o'yeblikket) Men internett gaar ikke saa veldig fort her. Blir forhaapentligvis mer bilder paa sikt!

Fengsel??

2008-08-01T18:25:00.000-07:00

Så nettopp at en nordmann i 20-årene er tatt med narko og satt i fengsel i Colombia (!) Om noen har mistanke om at det kan være meg kan det avkreftes med det samme, i og med at jeg ikke engang har komt frem til Colombia....!

Befinner meg i New York! For de som trodde det var varmt i Norge forrige uke forresten, tro om igjen, for det kan ikke engang sammenlignes med temperaturen her.....

Iskaffe :) Fant ut det er ganske vanskelig å få meg selv med på bilder når jeg må ta alle bildene selv... hmmm

Sånn ca 24 times siden jeg stod opp nå... på tide med litt søvn til tross for at klokka kun er halv 10 her og jeg kommer til å være lys våken kl 5 i morgen tidlig...

En god og en dårlig nyhet!

2008-07-27T04:21:00.000-07:00

Etter mange oppfordringer fra småbekymrede venner og familie om å ha en blogg mens jeg er ute å reiser var det bare å gi etter. Det er jo forsåvidt også en grei måte å holde folk oppdatert om at jeg fremdeles er i live mens jeg suller rundt i den store verden helt alene, uten å måtte skrive så alt for mange mailer! (selv om noen heldige utvalgte også selfølgelig kommer til å få mail av og til!) Å bare for å berolige de mest bekymrede med det samme, så er det større sannsynlighet for at mangel på blogg-innlegg skyldes mangel på internett og/eller latskap enn at det har skjedd meg noe!

"Det er jo ikke akkurat en god idé" er en av mange kommentarer jeg har fått på avgjørelsen å reise alene til Colombia. Et utdrag fra en reiseartikkel jeg snublet over på en lang nattevakt på hotellet kan muligens forklare utgangspunktet for sånne kommentarer:

When it comes to tough sells for a vacation, it doesn't get much tougher than Colombia. The South American country has a well-earned reputation for gun-toting guerrillas, cocaine kingpins and the world's highest kidnapping rate.

Og jeg må innrømme at dette ikke høres spesielt moro ut... Spennende kanskje.. eller egentlig litt vel spennende. Så jeg tenkte det var best å ta med det neste avsnittet av artikkelen og, for å dysse det ned litt.....

But after decades of being shunned as too dangerous for travelers, the country is riding an unprecedented tourist boom. Spurred by news of the country's dramatically improved security situation and healthy economy,

......med stor vekt på "dramatically improved security situation" tror jeg egentlig ikke Colombia er stort verre enn andre latinamerikanske land, noe jeg etter hvert har en del erfaring med å takle! Jeg skal imidlertid ikke engasjere meg politisk (så jeg ikke blir et mål for kidnapping), jeg skal holde meg unna alt av hvitt pulver (!), ikke gå alene ute på kveldstid, og ikke reise til de områdene av landet FARC holder seg. Bare for å være på den sikre siden!

Dessuten; det bor jo ganske så mange millioner mennesker i Colombia. Det virker jo som om det går greit med de....

Men til den gode og dårlige nyhetene! Den gode er at visumet mitt endelig dumpet ned i postkassen. Etter måneder med telefoner, forsøk på telefoner, forklaring av situasjonen på norsk og spansk, overtalelse, papiarbeid, mangel på papirer, misforståelser og purring klarte ambassaden endelig å gi meg et visum!

Den dårlige nyheten er at jeg tydeligvis må forlate landet igjen 21. desember. Da går i alle fall visumet mitt ut. Noe som kan bli et problem siden flyet mitt hjem strengt tatt ikke går før i januar.... Jaja, det er mange andre land i sør-amerika jeg kan feire jul i, og oppholde meg et par uker før jeg drar hjem. Og i utgangspunktet skal de jo kunne i det minste gi meg et nytt 30 dages-visum om jeg bare drar ut av landet et par dager, for så å komme tilbake. Så jeg er nok mer irritert enn bekymret... Jeg hadde jo uansett tenkt meg ut å reise når skolen slutter!

Jeg forlater forresten landet tidlig fredag morgen. Stort lengre enn det har jeg egentlig ikke tenkt enda.