En god og en dårlig nyhet!

Etter mange oppfordringer fra småbekymrede venner og familie om å ha en blogg mens jeg er ute å reiser var det bare å gi etter. Det er jo forsåvidt også en grei måte å holde folk oppdatert om at jeg fremdeles er i live mens jeg suller rundt i den store verden helt alene, uten å måtte skrive så alt for mange mailer! (selv om noen heldige utvalgte også selfølgelig kommer til å få mail av og til!) Å bare for å berolige de mest bekymrede med det samme, så er det større sannsynlighet for at mangel på blogg-innlegg skyldes mangel på internett og/eller latskap enn at det har skjedd meg noe!


"Det er jo ikke akkurat en god idé" er en av mange kommentarer jeg har fått på avgjørelsen å reise alene til Colombia. Et utdrag fra en reiseartikkel jeg snublet over på en lang nattevakt på hotellet kan muligens forklare utgangspunktet for sånne kommentarer:


When it comes to tough sells for a vacation, it doesn't get much tougher than Colombia. The South American country has a well-earned reputation for gun-toting guerrillas, cocaine kingpins and the world's highest kidnapping rate.

Og jeg må innrømme at dette ikke høres spesielt moro ut... Spennende kanskje.. eller egentlig litt vel spennende. Så jeg tenkte det var best å ta med det neste avsnittet av artikkelen og, for å dysse det ned litt.....


But after decades of being shunned as too dangerous for travelers, the country is riding an unprecedented tourist boom. Spurred by news of the country's dramatically improved security situation and healthy economy,


......med stor vekt på "dramatically improved security situation" tror jeg egentlig ikke Colombia er stort verre enn andre latinamerikanske land, noe jeg etter hvert har en del erfaring med å takle! Jeg skal imidlertid ikke engasjere meg politisk (så jeg ikke blir et mål for kidnapping), jeg skal holde meg unna alt av hvitt pulver (!), ikke gå alene ute på kveldstid, og ikke reise til de områdene av landet FARC holder seg. Bare for å være på den sikre siden!


Dessuten; det bor jo ganske så mange millioner mennesker i Colombia. Det virker jo som om det går greit med de....


Men til den gode og dårlige nyhetene! Den gode er at visumet mitt endelig dumpet ned i postkassen. Etter måneder med telefoner, forsøk på telefoner, forklaring av situasjonen på norsk og spansk, overtalelse, papiarbeid, mangel på papirer, misforståelser og purring klarte ambassaden endelig å gi meg et visum!


Den dårlige nyheten er at jeg tydeligvis må forlate landet igjen 21. desember. Da går i alle fall visumet mitt ut. Noe som kan bli et problem siden flyet mitt hjem strengt tatt ikke går før i januar.... Jaja, det er mange andre land i sør-amerika jeg kan feire jul i, og oppholde meg et par uker før jeg drar hjem. Og i utgangspunktet skal de jo kunne i det minste gi meg et nytt 30 dages-visum om jeg bare drar ut av landet et par dager, for så å komme tilbake. Så jeg er nok mer irritert enn bekymret... Jeg hadde jo uansett tenkt meg ut å reise når skolen slutter!


Jeg forlater forresten landet tidlig fredag morgen. Stort lengre enn det har jeg egentlig ikke tenkt enda.